I går kveld ble koalisjonsavtalen med det nasjonalreligiøse høyrepartiet Bayit Yehudi inngått, bare halvannen time før fristen gikk ut for Benjamin Netanyahus mulighet til å danne regjering. Det sikret statsministeren det minste mulige flertallet man må ha for å danne ny regjering – 61 av 120 mandater i Knesset. Målet var 67, men Avigdor Liebermans parti Yisrael Beiteinu trakk seg uventet fra koalisjonen i siste fase av forhandlingene. Koalisjonsavtaler var allerede inngått med de to ultraortodokse partiene Shas og United Torah Judaism, samt det nystartede sentrumspartiet Kulanu. I øyeblikket er koalisjonen svært sårbar fordi hvilken Knesset-representant som helst vil kunne stanse regjeringens flertallsoppslutning. Netanyahu varslet allerede i går kveld at han vil forsøke å utvide koalisjonen.
– Vi begynner med 61, og så tar vi det derfra, sa han da han kunngjorde grunnlaget for den kommende regjeringen.
Ifølge Ha’aretz-journalist Yossi Verter er det en vanlig oppfatning at Netanyahu nok vil komme til å forsøke å utvide regjeringen så snart budsjettet for perioden 2015-16 er blitt godkjent etter sommeren. Verter ser for seg to mulige løsninger for Netanyahu: Å invitere Zionist Union (Arbeiderpartiet og Hatnuas fellesliste) inn i en storkoalisjon, eller å fri til sentrumspartiet Yesh Atid på nytt.
Zionist Union?
Det skal ha foregått hemmelige møter mellom representanter i Zionist Union og Likud som har en felles oppfatning om at det vil være mulig for de to rivalene fra valgkampen å finne fram til en konstruktiv samarbeidsavtale og regjere sammen. Kilder med kjennskap til samtalene sier at Zionist Unions representanter stiller følgende krav: At regjeringen gjenopptar fredsforhandlingene med palestinerne, at Bayit Yehudi kastes ut av regjeringen, og at Netanyahu deler statsministerposten med deres leder Isaac Herzog, med halve valgperioden til hver. Herzog benekter at partiet hans har gitt slike signaler til Likud, men bekrefter at enkeltpersoner som bare representerer seg selv har gjort forsøk på samtaler. Kravene innebærer en potensielt høy pris for å øke koalisjonen med netto 16 medlemmer: Zionist Unions 24 mandater minus Bayit Yehudis 8.
Yesh Atid?
Verter mener prisen vil være adskillig lavere for å få med Yesh Atid med partileder Yair Lapid, som i forrige regjering ble avskjediget av Netanyahu fra sin stilling som finansminister. Partiet har 11 Knesset-mandater. De er uglesett av de ultraortodokse på grunn av reformene de satte i gang, som blant annet innebærer obligatorisk verneplikt for de ultraortodokse. Verter tror likevel at de vil kunne delta i samme regjeringskoalisjon så lenge de allerede inngåtte koalisjonsavtalene består. Spørsmålet er hvor gjerne Lapid vil bli utenriksminister.
Skulle det være aktuelt med noen andre enn disse to alternative partnerne, måtte Yisrael Beiteinu ombestemme seg. Men de har allerede trukket seg fra forhandlingssamtaler, og de har bare seks mandater å tilby.
De gjenstående partiene i Knesset er venstrepartiet Meretz og den arabiske og kommunistiske felleslisten. Ingen av disse to er realistiske kandidater til å ville gå i regjering med Netanyahu.
Vil utvide antallet ministre
Den første saken den nye regjeringen vil ta opp til avstemning i Knesset er en lov som vil tillate at regjeringen skal kunne bestå av inntil 22 ministre i tillegg til statsministeren, ifølge Ynetnews.com. I dag er antallet ministre begrenset til 18, ifølge en lov som ble vedtatt med støtte fra Netanyahus regjering for ett år siden. Det å utvide antallet ministre gir selvsagt økt handlingsrom for arbeidet med å utvide regjeringskoalisjonen. Selv om mange av de sentrale postene er lovet bort, vil det være flere ministerposter igjen å tilby nye partnere. Blant de mest prestisjetunge postene er det først og fremst utenriksministerposten som fortsatt står åpen. Den kan være et trekkplaster for nye koalisjonspartnere.
