Ultra-ortodoks minister

Den norske debatten om Midtøsten pågår hele tiden, på Facebook, på miff.no, på debattsidene til mange aviser og mange andre steder. Når en deltar i debatten, går det ikke lenge mellom hver gang motparten kommer med at “de ortodokse jødene” er negative til Israel og støtter Israels fiender ut fra teologiske begrunnelser. I virkeligheten dreier det seg om små og stadig mindre grupper innenfor “haredim”, også kalt ultra-ortodokse.

Hovedsynspunktet er at staten Israel bare kan opprettes av Messias, en slags profet og konge som skal skape fred for jødene og i verden. Dette var det vanlige synet blant mange religiøse jøder gjennom århundrene uten eget land. Derfor var de fleste og mest markante jødene i zionistbevegelsen, som skapte Israel ved politisk arbeid fra slutten av 1800-tallet av, lite religiøse.

I løpet av den tida Israel har eksistert, er stadig flere ultra-ortodokse blitt mer og mer positive til staten Israel, og de plasserer seg i økende grad på høyresida i politikken.

De ultra-ortodokse deltar i politikken og regjeringen. Men de siste tiårene har representanter fra United Torah Judaism unngått å være ministre. De har regnet som så at når man ikke er minister, har man mindre ansvar for alt det staten Israel vedtar i strid med deres oppfatning av jødisk religion. I stedet har de vært viseministre (det vi kaller statssekretærer) formelt sett, men i virkeligheten fungert som ministre. Dette har mange følt stadig mer kunstig, og nå har Høyesterett i Israel (som er langt mer aktive i politikk enn den norske) bestemt at den ultra-ortodokse visehelseministeren Ya’akov Litzman ikke kan fortsette i sin stilling uten at det også er en minister i departementet.

Statsminister Netanyahu bestemte seg da for å tilby Litzman ministerstillingen. Før han tok imot tilbudet, måtte dette godkjennes av Council of Torah Sages (råd av bibel-lærde), som har et slags overoppsyn med partiets politikk. Rådet godkjente det, og dermed ble Litzman forfremmet fra statssekretær uten minister over seg til å være ministeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Andre regjeringssaker

Det er flere departementer som i praksis er styrt av en viseminister. Statsminister Netanyahu er formelt sett utenriksminister, kommunikasjonsminister og minister for regionalt samarbeid også. Grunnen er at han håper å få flere partier med seg i regjeringen, og da må han ha ministerposter å friste dem med. Det har Høyesterett tydeligvis godtatt. Men helsedepartementet var ikke et forhandlingskort, men i virkeligheten et departement som det ultra-ortodokse partiet UTJ hadde fått og skulle beholde.

Ellers er Ofir Akunis, Knesset-medlem for Likud, utnevnt til minister for vitenskap, teknologi og romfart. (Israel har flere satellitter i bane rundt jorda.) Han erstatter Danny Danon, som er blitt Israels FN-ambassadør.