Hillary Clinton vil ”ta USAs Israel-relasjon til et nytt nivå”

– Noe av det første jeg vil gjøre som president er å invitere Israels statsminister til Det hvite hus, sa Demokratenes ledende presidentkandidat Hillary Clinton da hun talte på de amerikanske Israel-vennenes konferanse AIPAC.

Hillary Clinton talte på AIPAC-konferansen mandag 21. mars. (Foto: Skjermdump fra AIPACs videooverføring)
Hillary Clinton talte på AIPAC-konferansen mandag 21. mars. (Foto: Skjermdump fra AIPACs videooverføring)
MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

Clinton innledet talen mandag 21. mars med å understreke at hun alltid har hatt ”et urokkelig engasjement for Israels framtid som et trygt og demokratisk hjemland for det jødiske folk”, og at hun har 35 års erfaring i utenrikspolitisk samarbeid med israelske ledere.

Her kan du se video av hele talen hennes.

Her kan du lese mer om Hillary Clintons Israel-politikk tidligere i hennes karriere.

Uten å nevne navnet hans gikk hun sterkt i rette med republikanske Donald Trumps tidligere uttalelser om at han ville være ”nøytral” i Israel-Palestina-konflikten.

– Selv om uroen i Midtøsten utgjør en enorm utfordring og kompleksitet, er det ikke et alternativ å holde seg unna. Presidentkandidater som tror at USA kan delegere bort sikkerheten i Midtøsten til diktatorer, eller at USA ikke lenger har viktige nasjonale interesser i denne regionen, tar farlig feil, sa hun.

– Israels sikkerhet er ikke oppe til forhandlinger. USA kan aldri være nøytrale til Israels sikkerhet og overlevelse. Vi kan ikke stille oss nøytrale når raketter regner over boligområder, når sivile knivstikkes på gatene, når selvmordsbombere retter angrep mot uskyldige, sa hun senere i talen.

 

– Ta relasjonen til neste nivå

– Tre trusler er under utvikling: Irans kontinuerlige aggresjon, den voksende bølgen av ekstremisme og den voksende innsatsen for å delegitimere Israel på verdensarenaen. Derfor er alliansen mellom USA og Israel mer uunnværlig enn noen gang før. USA og Israel må være nærere hverandre enn noen gang før, sterkere enn noen gang før og mer bestemte enn noen gang før, for å bli stående i møte med våre felles fiender og bygge videre på våre felles verdier, sa Clinton.

– Det er på tide å ta relasjonen mellom Israel og USA til neste nivå, proklamerte hun.

– Hvis jeg blir valgt til president, vil USA fortsette å bekrefte at vi har sterke nasjonale interesser i å bevare Israels sikkerhet. Vi vil aldri tillate Israels fiender å tro at det kan oppstå en kløft mellom oss. Når vi har uoverensstemmelser, slik som venner har, vil vi arbeide for å løse dem raskt og respektfullt.

Hun tok til orde for å fortsette stor militær bistand til det israelske forsvaret, styrke samarbeidet innen høyteknologisektoren og styrke unge amerikaneres kunnskap om Israel.

– Noe av det første jeg vil gjøre som president er å invitere den israelske statsministeren på besøk til Det hvite hus, sa hun til stående applaus, en respons hun fikk flere ganger i løpet av talen.

 

BDS-bevegelsen

Hun konstaterte at BDS-bevegelsen (boikott, tilbaketrekning av investeringer og sanksjoner mot Israel) har vunnet terreng i en del amerikanske studentmiljøer. Dette forklarte hun med at mange unge ikke er tilstrekkelig klar over de sterke båndene av felles verdier mellom Israel og USA.

– Særlig i en tid der antisemittismen er på fremmarsj over hele verden, og særlig i Europa, må vi avvise alle forsøk på å sverte, isolere og ødelegge det jødiske folket.

Hun appellerte til Israel-vennlige studenter som utsettes for press fra BDS-bevegelsen:

– Ikke la noen bringe dere til taushet og holde dere nede. Antisemittisme har ingen plass i noe sivilisert samfunn, ikke i Amerika, Europa eller noe annet sted.

 

– PA må ta avstand fra terror

Hun utfordret også de palestinske selvstyremyndighetene til å ta avstand fra terroren mot israelere.

– Israel opplever nå at brutale terrorister går til knivangrep, skyteangrep og bilangrep. Foreldre er redde for å la sine barn gå ut på gaten, familier lever i frykt. For bare noen uker siden ble en amerikansk ung mann drept av en palestinsk terrorist ved havnen i Jaffa. Disse angrepene må ta slutt umiddelbart – og palestinske ledere må slutte å oppvigle til vold, slutte å hylle terrorister som martyrer og slutte å utbetale belønning til deres familier, sa Clinton.

 

Iran-trusselen

Da hun kom inn på Iran, bekreftet hun at hun støtter atomavtalen som ble inngått mellom regimet og seks verdensmakter. Samtidig understreket hun at hun ikke vil møte det iranske regimet med tillit, og at sanksjonene vil kunne gjeninnføres ved brudd på avtalen.

– Vi var i mange år klar over den eksistensielle trusselen som fulgte med muligheten for at Iran kunne få atomvåpen. Dette er tross alt et ekstremistisk regime som truer med å utslette Israel. Derfor ledet jeg det diplomatiske arbeidet med å innføre strenge sanksjoner og tvinge Iran til forhandlingsbordet, og derfor støttet jeg til slutt avtalen som nå har satt en stopper for Irans atomprogram, sa hun.

– Men vi må ikke møte dem med tillit. Vi må møte dem med mistillit og kreve verifisering. Selv det minste brudd på avtalen må få sterke reaksjoner. Vi må kunne tilbakeføre alle sanksjonene om nødvendig. Iran må vite at hvis vi oppdager selv det minste brudd på avtalen, vil USA gjøre alt som er nødvendig for å stanse det, med makt om det kreves, fortsatte hun.

 

– Direkte forhandlinger

Hun gjorde det klart at hun ikke vil være med på å presse Israel og palestinerne inn i en fredsavtale de ikke selv har forhandlet fram.

– Palestinerne bør få styre seg selv i en egen stat, med fred og verdighet, sa hun, og la til at

den fremvoksende dialogen mellom Israel og sentrale arabiske land kan være en nøkkel til å komme videre i fredsprosessen.

– Vi må alle fordømme handlinger som setter fredsprosessen tilbake, fortsatte hun, og nevnte både terrorismen og hatopplæringen i skolene på palestinsk side og bosetningspolitikken, som USA er kritisk til, på israelsk side.

Men hun tok et klart standpunkt mot alle forsøk på å finne andre veier til fred enn direkte forhandlinger mellom partene.

– Jeg vil fortsette å arbeide mot målet om direkte forhandlinger. Jeg vil gå sterkt imot et hvert forsøk på å påtvinge Israel løsninger utenfra, inkludert fra FNs sikkerhetsråd, sa hun til ny stående applaus.

Avslutningsvis la hun inn et støttefrieri til seg selv som kvinnelig presidentkandidat:

– Mange av oss husker en kvinne ved navn Golda Meir, som ledet Israels regjering for mange år siden. Vi lurer på hva det er som gjør at vi her i USA bruker så lang tid, sa hun.

 

Sanders sto over

Clintons rival i kampen om Demokratenes kandidatur, Bernie Sanders, valgte å stå over AIPAC-konferansen. Han har ikke uttalt seg så ofte om Israel i valgkampen, og rådgiverne hans mente det var klokest av ham å prioritere bort AIPAC. I en tale samme dag som Clintons tale til AIPAC, uttrykte han seg i betydelig mer kritisk tone enn henne om både bosetningspolitikken, Netanyahu-administrasjonen og Israels handlinger i Gaza, ifølge CNN.

Sanders har sagt at han vil støtte Israel, og han har nevnt flere ganger at han i ungdommen tilbrakte en periode på Kibbutz i Israel. Men avslaget til AIPAC tolkes av mange som et svært negativt budskap til Israels venner i USA. Samtlige av de aktuelle kandidatene på republikansk side besøkte AIPAC-konferansen.

Forrige artikkel– Jeg vil sørge for langsiktig sikkerhet
Neste artikkelTrump forlot sitt standpunkt om å være ”nøytral”
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Tor-Bjørn Nordgaard (f. 1980) er fra mars 2016 ny redaktør av MIFFs avis Midtøsten i fokus. Nordgaard har jobbet som journalist for MIFF fra 2014. Han har bakgrunn som frilansjournalist og forfatter. Tlf. 95278159 E-post: tor-bjorn@miff.no Følg Nordgaard fra Facebook-siden https://www.facebook.com/mifftbn/
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -