Lieberman er villig til å stanse bygging utenfor eksisterende bosetningsblokker

Forsvarsminister Avigdor Lieberman tror de siste ukers uroligheter langs Gazastripen nå er over. (Foto: Flickr)
Avigdor Liberman trekker seg som forsvarsminister etter uenighet med statsminister Benjamin Netanyahu. (Foto: Flickr)

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

Israels forsvarsminister Avigdor Lieberman oppfordret på onsdag den israelske regjeringen til å bli enig med den kommende amerikanske administrasjonen slik at Israel kan fortsette med å bygge i eksisterende bosetningsblokker, selv om det skulle innebære stans i utvidelse av utkantbosetninger. Det skriver Times of Israel i en artikkel publisert onsdag 16. november.

Forsvarsministeren sa han er klar for å stanse bygging utenfor blokkene i bytte mot en amerikansk overenskomst slik at bygging kan fortsette i Efrat, Ma’ale Adumim og andre områder som er forventet å bli værende under israelsk kontroll etter at en fremtidig fredsavtale er undertegnet.

Uttalelsene kom på den første orienteringen han har holdt etter at partiet hans, Yisrael Beitenu, ble med i den israelske regjeringen i mai.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lieberman oppfordret samtidig israelske tjenestemenn til å vente med å offisielt kommentere hvilke forventninger de har til den fremtidige politikken som president Donald Trump vil føre inntil han har utnevnt topplederne sine.

Bosetningen Bat Ayin på Vestbredden (Foto: Aslan Media, flickr.com)

Bosetningen Bat Ayin på Vestbredden (Foto: Aslan Media, flickr.com)

– Vi har nå en høyreorientert koalisjonsregjering i Israel, en republikansk president og en republikansk Kongress. Derfor bør vi klare å bli enige når det gjelder Midtøsten, bosetningene i Judea og Samaria og om Iran, sa Lieberman.

Lieberman viste til et brev som i 2004 ble sendt fra president George W. Bush til Israels statsminister Ariel Sharon. I brevet anerkjente Bush at bosetningsblokkene fortsatt vil være under israelsk suverenitet etter en fremtidig fredsavtale.

Han skrev også at det er urealistisk å forvente at sluttstatusforhandlinger vil resultere i en fullstendig tilbaketrekning til våpenhvilelinjene fra 1949.

– Dersom vi får tillatelse fra administrasjonen til å handle etter Bush-Sharon-formelen, må vi gripe den med begge hender, selv om det vil bety at vi aksepterer frysing av bygging utenfor blokkene. Da er det klart at vi ikke kommer til å bygge utenfor blokkene, sa Lieberman.

Den israelske forsvarsministeren sa han setter veldig stor pris på den israelske bosetningsvirksomheten. Selv bor han i byen Nokdim på Vestbredden, utenfor Gush Etzion-blokken. Likevel holdt han fast på at han er villig til å avstå fra å bygge utenfor blokkene dersom det vil være til fordel for de 80 prosentene som bor innenfor.

– Selvsagt vil jeg bli glad dersom vi også kan bygge i Nokdim, men dersom valget er enten å ikke bygge noen steder eller å bygge bare i blokkene, vil valget være enkelt, sa Lieberman.

Etter Liebermans bemerkninger sa statsminister Benjamin Netanyahu i en uttalelse onsdag kveld at han vil lytte til ministrene før regjeringen utformer politikken i forhold til den nye amerikanske administrasjonen.

Viseutenriksminister Tzipi Hotovely svarte etter kort tid på Liebermans kommentarer, og sa at uttalelsene bare er hans egne, og at de ikke gjenspeiler regjeringens standpunkter.

– Den nye amerikanske administrasjonen og Israels regjering vil snart – slik tradisjonen alltid er når en ny president tar plass i Det hvite hus – starte samtaleprosessen. Enhver begrensning av Israels rett til å bygge, skader Israels interesser, sa Hotovely.

Til manges overraskelse uttalte Tzipi Livni, som nå er representant i Knesset for opposisjonspartiet Zionist Union, at Lieberman har rett.

USAs utenriksminister sammen med hver av partenes forhandlingsledere, Saeb Erekat og Tzipi Livni, i starten av de pågående forhandlingene. Foto: U.S. State Department / Flickr.com.
Fra venstre: Palestinernes sjefsforhandler Saeb Erekat, USAs utenriksminister John Kerry, og tidligere utenriksminister i Israel, Tzipi Livni (Foto: U.S. State Department / Flickr.com)

– Israel må ta godt vare på den amerikanske forpliktelsen overfor Israel som jeg arbeidet med å få fra Bush, mot den såkalte “retten til retur” [for palestinere] og for å trygge bosetningsblokkene, skrev den tidligere utenriksministeren på Twitter.

Ifølge Lieberman skal Israel ha mottatt henstillinger fra personer som er nær Trump, om å tone ned retorikken deres i begynnelsen av en ny æra for Israels bosetningsvirksomhet.

– Jeg håper vi er såpass kloke at vi stopper entusiasmen og jubelen, sa Lieberman. Henstillingen var trolig myntet på politikere på høyresiden som har sagt at den kommende presidenten vil gi Israel frie hender når det gjelder å håndtere palestinerne, inkludert ubegrenset utvidelse av bosetninger.

– Slikt prat skader uten tvil Israels standpunkt, la Lieberman til.

Han var nølende til å snakke mer om hvilke forventninger han har til den kommende administrasjonen.

– Mye avhenger av hvem presidenten utnevner til sentrale posisjoner, som for eksempel utenriksminister, nasjonal sikkerhetsrådgiver, justisminister og finansminister, sa Lieberman.

 

Donald Trump og Benjamin Netanyahu i New York 25. september 2016. (Foto: GPO)
Donald Trump og Benjamin Netanyahu i New York 25. september 2016. (Foto: GPO)

– Trump ble ikke valgt på grunn av sin politikk om Midtøsten eller den israelsk-palestinske konflikten, men på grunn av skattepolitikk, misnøye med helsereformen og andre innenrikssaker. Mine antakelser er at han vil fokusere på disse sakene, sa Lieberman.

Forsvarsministeren nektet også å kommentere Trumps kontroversielle utnevnelse av Stephen Bannon til en ledende stilling i Det hvite hus. Han ville kun si at Bannon sannsynligvis ikke kommer til å arbeide med Midtøsten-saker.

Bannon har blitt beskyldt for å ha rasistiske oppfatninger og å ha koblinger til hvite nasjonalister, men avviser anklagene.

Lieberman sa også at det var for tidlig å fastslå om Trumps valgseier vil forsterke antisemittismen i USA. – Først i april eller mai vil det bli mulig å gjøre en første vurdering, sa han.

– I mellomtiden er det liten grunn til bekymring for at Obamas administrasjon vil støtte anti-israelske resolusjoner i FNs Sikkerhetsråd.

Når det gjelder Obamas omdømme virker han å være mer opptatt av det han har oppnådd innenriks, som for eksempel helsereformen, og mye mindre om Palestina. Obama har nok av andre saker å bekymre seg over enn Palestina. Likevel kan alt skje, sa Liberman.

– Før Trump blir innsatt som president den 20. januar, vil det ikke bli innkalt til noe israelsk-palestinsk fredsmøte. Ikke i Moskva, Kairo eller noe annet sted, hevdet Lieberman.

På spørsmål om de franske planene om å holde en fredskonferanse i Paris neste måned, svarte Lieberman avvisende ved å si “franskmennene kan gjøre som de vil. Det er underlig.”

Lieberman nevnte også rapportene om en avtale mellom Iran og Russland om kjøp av våpen til 10 milliarder US dollar (rundt 86 milliarder kroner).

– Avtalen er langt fra å bli inngått, men det er ingen tvil om at denne handelen ikke gjør oss glade. Men de spør ikke oss. Når russerne inngår slike avtaler forsøker vi å forklare dem [hvorfor vi er imot], men til syvende og sist gjør hvert land det som best tjener deres interesser, avsluttet Leiberman.

Geir Knutsen har bidratt til denne artikkelen.



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag