Med Israel i fokus

Reisen var på mange måter en suksess, og på mange måter en fiasko, begynner Carl Pintzka sin dagbok.

 

UNG FOTOGRAF:
Med Israel i fokus
Carl Schøyen Pintzka (18) fra Oslo gjennomførte en reportasjereise i Israel i slutten av februar.
– Reisen kombinerte mine to største interesser – foto og Israel, sier Pintzka. Her deler han sine opplevelser med gjestene i Porten til Midtøsten.

 

Turen begynte ikke akkurat som jeg hadde håpet, flyet mitt var 14 timer forsinket, så jeg landet matt og sliten i Tel Aviv litt over 04.00 mandag morgen 24. februar.

 

DET FØRSTE SOM SLO MEG da jeg endelig kom til Israel var været. Det var bitende kaldt rundt frysepunktet, og regnet slo meg i ansiktet på vei gjennom Jerusalem til hotellet. Hva var dette? Var det dette jeg hadde slitt så mye med å få komme til?

Dagen etter dro jeg tidlig på formiddagen til Beersheba, sør i Israel, for å sikre meg i alle fall noen bilder av solskinn. Dette gikk som planlagt, og dagen resulterte i mange bilder, både fra universitetet der, og fra markedet.

TIRSDAG SKULLE VISE SEG Å BLI EN UTROLIG DAG. Det snødde. Og det snødde. Og så snødde det litt til. Jerusalem så sin største snøstorm på godt over 20 år, ble jeg fortalt av folk som bodde der. Det var unntakstilstand. I godt over 30 cm slafs stod byens samlede kollektivtilbud på stedet hvil, ingen butikker var åpne, og gatene var tomme.

Utover dagen begynte folket å skjønne at snøen ikke var så farlig, så de kom seg langsomt ut – én etter én, til gatene var fulle av snøballkastende og latterfulle israelere. Selv brukte jeg dagen til en tur i Gamlebyen, der jeg opplevde noe fantastisk. Steinkastingen av unge palestinere mot israelere var byttet ut med en stor snøballkrig mellom svartkledde jødiske gutter og unge palestinere. Det var som om uenighetene mellom dem – ja, som om hele konflikten var lagt til side for dagen. Sikkerhetsvakter som lekent bygger snømenn foran Klagemuren er ikke noe man ser hver dag – en drøm for meg som skulle ta bilder.

ONSDAGEN VAR IKKE MYE BEDRE – snøen lå i gatene, og over åsene som et hvitt teppe. Jeg skulle egentlig til Ashkelon og pakke gassmasker med en frivillig gruppe, og siden opp til kibbutz Sde Eliyahu helt nord i Israel. Begge disse reisene måtte jeg dessverre avlyse, da busstasjonen var stengt. I stedet tilbrakte jeg dagen på to forskjellige yeshiver, læresteder for rabbinere, i Jerusalem. Der møtte jeg mange spennende unge menn, med delvis ensrettede synspunkter på konflikten, men det ble i alle fall mange heftige diskusjoner.

TORSDAG BEGYNTE MED ET HERMETISK LUKKET JERUSALEM – nok en gang – men utpå ettermiddagen begynte bussene å kjøre igjen, og jeg var reddet. Men hvor skulle jeg reise? Planen for dagen var opprinnelig å dra til Shomron, et område på Vestbredden med mange bosetninger. Min guide, en venn som bor der, sa etter at bussene hadde begynt å kjøre igjen at det dessverre var umulig å reise dit nå – det ville være mørkt før vi kom frem, og det ville ikke lønne seg.

Så hva skulle jeg gjøre? Jeg var en del i sentrum av det moderne Jerusalem, og fikk på kvelden tilbud om å få se yeshiven Eish Hatora, kanskje verdens mest prestisjefulle å gå på. Den dekker alle husene som ligger bak plassen foran Klagemuren, og strekker seg høyt opp i luften. En utrolig opplevelse.

FREDAG DROG JEG SOM PLANLAGT inn til Tel Aviv for å være i byen i timene før shabbat. Jeg skulle bo i en forstad, Ramat Hasharon. Det var som å komme til en annen verden. Solen skinte, og verden så lys ut. Rett før jeg kom frem, så jeg muligheten til å gi blod ved en førstehjelpsleir der, og det takket jeg ikke nei til. Jeg hadde en lang samtale med legen der om hvordan han så på situasjonen slik den er nå. Han var ikke religiøs, og snakket på et rent humanitært grunnlag. Veldig interessant å se den siden også.

Da jeg hadde gitt blod fikk jeg dessverre ikke lov av legen å reise inn til sentrum, men ble bedt om å ta det rolig resten av dagen. Dette passet meg så som så – jeg hadde jo egentlig planer om å dra inn til Tel Aviv, men fikk i stedet en fin spasertur i området der jeg bodde.
Shabbat tilbrakte jeg med venner i Ramat Hasharon, tok naturligvis ingen bilder, men fikk et bedret innblikk i hva unge nyinnflyttede israelere mener om situasjonen.

LØRDAG KVELD FIKK JEG ENDELIG min etterlengtede tur til Tel Aviv sentrum, der jeg vandret i timevis langs gatene mens jeg absorberte følelsen av å være der.Turen var avsluttet, og jeg satt igjen med blandede følelser. Ikke hadde jeg fått besøkt Vestbredden – det var vel det som virkelig var dumt, og jeg hadde også mistet mye tid og krefter på det uberegnelige været.

Men jeg hadde også fått mye igjen av reisen, både som menneske og som fotograf. Jeg hadde tatt vel over 350 bilder, og var godt fornøyd med det.

Men da jeg kom hjem ventet det meg nok en skuffelse. Jeg dro til Israel med 3 digitale minnekort. Da jeg skulle fremkalle minnekortene hjemme i Norge var det ene ødelagt av vannskader. Jeg sendte det til reparasjon, men til ingen nytte. Bildene var tapt for godt. Dette var spesielt irriterende da det var på dette kortet bildene fra tirsdag og onsdag lå – blant annet bildene av snøballkrigen og snømannen foran Klagemuren.

Men er jeg alt i alt fornøyd? Ja, så absolutt!

Gatelangs: Beersheba, Jerusalem og Tel Aviv

 

 

 

 

 

Jerusalem i snø

 

 

 

På besøk i yeshiva

 

 

 

---------

Dersom du savner kommentarfelt for Facebook her under artikkelen, er dette dessverre utenfor MIFFs kontroll. Det kan skyldes din nettleser, innstillinger på din nettleser og/ eller innstillinger i din Facebook-bruker. Kommentarer kan sendes til post@miff.no, eller legges inn på MIFFs Facebook-side.

Lettlest bok på 144 sider - perfekt gave til tenåringer og unge voksne som trenger å få en god smak av Israel.
Bestill den nye boken Israelernes overlevelseskraft

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Forrige artikkelErez-avtalen 1994
Neste artikkelGaza-Jeriko avtalen
Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i Med Israel for fred (MIFF). Myrland ble i 2020 kåret av The Algemeiner «topp hundre personer som positivt påvirket jødisk liv» og av Jewish News Syndicates «40 mest innflytelsesrike talsmenn for Israel i sosiale medier». Myrland utviklet nettstedet miff.no på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.

Ingen artikler å vise