Netanyahus hestekur

Da palestinerne startet sin krig mot Israel i september 2000, fikk det kraftige virkninger for økonomien både i Israel og i de palestinske områdene.

MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.
Finansminister Benjamin Netanyahu står for en økonomisk politikk som på mange måter minner om den Margareth Thatcher førte i Storbritannia på 1980-tallet.

Over 100 000 palestinere hadde jobbet, lovlig og ulovlig, i Israel. Noen av dem utførte terrorhandlinger i Israel. Israelerne kunne ikke vite hvem av dem som var terrorister, og stengte derfor stort sett av. (Siden har noen forholdsvis få fått arbeidstillatelse.)
Israelerne mistet da for det første mange ansatte. De er etter hvert i stor grad erstattet av fremmedarbeidere fra land som Ghana, Filippinene, Romania og mange andre land – både lovlige og ulovlige fremmedarbeidere.

Enda større virkning har det nok fått at turismen til Israel er sterkt redusert. I de siste månedene har turismen riktignok økt litt igjen, men nivået er mye lavere enn før intifadaen.

I Israel er høyteknologi meget viktig. Den generelle krisen som har vært innenfor databransjen de senere årene, har rammet Israel hardt.
I tillegg koster krigen mot terror store penger: Soldater har vært mobilisert, det er vakter og soldater nesten overalt. Den usikre situasjonen har redusert investeringsnivået i Israel betydelig.

Budsjettkutt
Israel har vært en velferdsstat med et godt utbygd sosialt sikkerhetsnett. Den økonomiske krisen har nødvendiggjort en kraftig nedskjæring av statsbudsjettet. Det har rammet de fleste sektorene: Helse, utdanning, trygder av mange slag (barnetrygd, ledighetstrygd, syketrygd m. m.). Utbetalingene er til dels kraftig redusert.

Fattigdom
Det gjør ikke saken bedre at mange kommuner er i en dyp økonomisk krise. Noen kommuner har ikke kunnet betalt lønn til sine ansatte på flere måneder. Kravet er at staten skal overføre mer penger til kommunene.

Resultatet av alt dette er at mange fattige er kommet ned i ren nød. Finansminister Benjamin Netanyahu står for en økonomisk politikk som på mange måter minner om den Margareth Thatcher førte i Storbritannia på 1980-tallet: Et sosialt sikkerhetsnett, men på et lavt nivå. Dette er noe nytt i Israel. Det har blant annet ført til en økning i aktiviteten hos private organisasjoner som hjelper fattige, for eksempel med mat og andre nødvendighetsartikler.

Strid i Likud
Det er strid i statsminister Sharons parti, Likud-partiet, om budsjett- og sosialpolitikken. Det er ikke rart, partiet har på mange måter vært underklassens parti. I Israel er underklassen i stor grad etnisk: Den består særlig av orientalske jøder, som har bakgrunn i arabiske og andre muslimske land. (Arabere og ultraortodokse tilhører også underklassen, men de stemmer i liten grad på Likud.) Så striden om budsjett-politikken går langs etniske linjer: De orientalske jødene er stort sett sterkt imot den. De er overrepresentert blant folk med lav utdanning og dermed lav lønn, arbeidsledige og folk med andre problemer. Mange av dem føler at Likud svikter sine velgere, som altså i stor grad har vært orientalske jøder.
De europeiske jødene derimot mener i større grad at den økonomiske hestekuren er en hard, men nødvendig medisin mot landets økonomiske problemer. Det samme mener næringslivet. Finansminister Benjamin Netanyahu ligger ifølge meningsmålingene godt an til å bli den som etterfølger statsminister Ariel Sharon som statsminister.

Netanyahu sier at han ikke er så bekymret for om Likud mister de fattige velgerne. Han mener at etter som tiden går, vil de fleste oppdage at Likuds politikk er god for alle fordi den skaper vekst i samfunnet. Spørsmålet for Likud er jo da om tilveksten i stemmer blir like stor som avgangen i stemmer.

Optimisme
De senere månedene har stadig flere kurver begynt å peke litt oppover i israelsk økonomi. Det er foreløpig kanskje vel så mye en følelse som noe som er basert på harde fakta. Men mange bedrifter venter og planlegger økt aktivitet. Det betyr at lederen for budsjettkontoret har anslått at produksjonen i 2004 vil øke med minst 3 %, mens statsbudsjettet hadde som forutsetning en vekst på 2,5 %.

En av Israels største banker, Bank Hapoalim, har oppjustert forventning om vekst fra 1,5 % til 3 %. Banken venter at Israels eksport vil øke med hele 7 %. Privat forbruk ventes å øke med 2,5 %, og dermed gi en liten bedring i levestandraden.

Finansminister Netanyahu har lovet at dersom skatteinngangen blir større enn planlagt, skal ekstrabeløpet bli brukt til skattelette, ikke først og fremst til økt offentlig forbruk.

Summen av alt dette er at økonomisk aktivitet ser ut for å være på vei oppover, det er skapt en forventning om vekst som forhåpentligvis vil være noe selvoppfyllende.

 

Forrige artikkelMinst sju mennesker drept og 60 skadet i terrorbombe
Neste artikkelUSA ville ha brukt B-52 bombefly
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -