I praksis må underskudd derfor stort sett finansieres ved at staten tar opp lån.
Den gjelda staten har til långivere i inn- og utland, blir regnet i prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), det vil si summen av alle de varer og tjenester landet produserer på et år.
Israels statsgjeld økte i 2003 med 5,6 % til 800 milliarder kroner. Det er 105 % av Israels BNP. Dette er den høyeste prosenten på åtte år. Lavest var den i 2000 (intifadaen begynte september 2000), 89 %. Siden har det vært et underskudd på 3,9 – 5,6 % av BNP. Spørsmålet nå er jo da når regjeringen klarer å stanse dette og hvilket nivå gjelden er på da.
Av økonomisk utviklede land har Japan den høyeste gjelden på 155 % av BNP og Italia på 117 %. Israel kommer på tredjeplass. Hellas og Belgia ligger like under, på 103 og 102 %.
Gjennomsnittet i OECD er på 78 %, i EU på 73 %, USA ligger på 63 %.
Ledighet
I fjerde kvartal 2003 var 287.000 israelere arbeidsledige. Det svarer til 10,9 % av den aktuelle befolkningen. I kvartalet før var den på 279.000 (10,7 %), et tall som da hadde vært stabilt i 5 måneder. Det har med andre ord vært en økning. Dagens nivå er det høyeste på 12 år.
Ifølge tallene fra Statistisk sentralbyrå utgjorde den sivile arbeidsstyrken litt over 2,64 millioner israelere i siste kvartal i fjor. 54,8 % av den voksne befolkningen tilhørte arbeidsstyrken ved årets slutt, det var en økning på 0,5 % i forhold til kvartalet før.
Ledigheten for menn var på 10,2 %, mens for kvinner var den på 11,5 %.
Kilder: To artikler i Jerusalem Post av Tal Muscal: 1. mars 2004 om statens gjeld og 25. februar om ledighet.
