Her i Norge er det stadig skolereformer. Akkurat nå driver departementet og lager store forandringer på alle nivåer, fra barnehage til universiteter. I Israel var den forrige reformen i 1960-åra, men nå skal det reformeres der også. Shlomo Dovrat har ledet en komite som har sett på hele utdanningssystemet og kommet forslag til endringer. Han ble utnevnt av utdanningsminister Limor Livnat, som tilhører høyre-partiet Likud, til tross for at han selv tilhører Arbeiderpartiet
Lærdomsbasert I to tusen år har nesten alle jøder, i hvert fall mannlige, lært å lese. I tider da bare adel og geistlige kunne lese i den kristne befolkningen, ansatte jødiske menigheter lærere for "vanlige" småbarn. Lærdom hadde høy status. Lærde studenter kunne konkurrere med sønner fra velstående hjem om de rikes døtre
Fra topp til bunn På 1960-tallet lå israelsk utdanning i toppsjiktet på internasjonale undersøkelser. Men etter som årene har gått, har israelsk ungdom kommet lenger og lenger ned på listene. Nå er Israels ungdomsskole-elever svakere enn i alle andre utviklede land, og ligger også under noen mindre utvikled.
Nå er det ikke sikkert at disse målingene alltid gir et riktig inntrykk. I gamle dager ble ikke alltid alle typer elever testet i samme grad, det var en overvekt av flinke elever som ble testet. Fra 1968 av har israelsk skole hatt integrering av mange typer elever med spesielle vansker. I mange andre land går de på spesialskoler og blir ikke med i slike undersøkelser. Det kan derfor tenkes at testene viste for gode tall for Israel tidligere og for dårlige nå (i forhold til andre land). En sak til: Testene måler ikke alt. Israelerne mener at deres elever er bedre enn mange andre på kreativitet, nysgjerrighet, samarbeidsevne og evnen til å finne fram informasjon fra andre kilder enn læreboka
Problemer Men den israelske skolen har mange problemer: Mange mener at pensumet passer dårlig for de svake elevene. Skolen er glimrende for de flinke elevene, særlig dersom de bor i en rik kommune som kan gi et skikkelig skoletilbud. Men for svakere elever er det ofte verr.
På samme måte som i Norge var det en periode da man brukte ordbilde-metoden i stedet for stave-metoden for å lære barna å lese. Det gav ofte dårlige resultate.
Utdanningen på høyere trinn (videregående) er meget yrkesrettet for mange av elevene. Det er en av grunnene til at de ikke scorer så godt på tester med mer "boklige" fa.
Israel er et innvandrersamfunn. 12,5 % av elevene er født utenfor Israel (de fleste i det tidligere Sovjetunionen). 44 % av elevene har minst en forelder som ikke er innfødt. Også i andre land sliter de delene av befolkningen som har tilsvarende bakgrunn. Men i Israel er denne delen av befolkningen større enn mange andre steder. Homogene samfunn (som Finland) har generelt best skoleresultate.
Lærerne i Israel er dårlig betalt og har lav status. Da blir det som ordtaket sier: "Dersom du betaler med bananer, får du apekatter." Mange lærere er dårlig kvalifiserte. Få har utdanning på universitets-nivå, og det er ofte de svake elevene som velger å bli lærere. I våre dager kan elevene kontrollere på Internett og kan kontrollere undervisningen. Slike ting har endret lærerens rolle drastisk og svekket lærernes status og autoritet
Forslag Dovrat-komiteen har kommet med en rekke forslag til endringer. Noe av det kjenner vi fra den hjemlige skoledebatten også. Her er noen av forslagene: Skolene skal få mer kontroll over økonomie.
Det skal være konkurranse mellom skolene, en stadig evaluering av hva skolene oppnår. Foreldrene skal kunne velge hvilken skole barna skal gå på.
Rektor skal kunne si opp lærere han mener ikke holder må.
50 % av pensum skal være fastlagt sentralt. Resten skal skolene selv kunne bestemm.
Skolene skal kunne spesialisere seg på ulike felter (idrett, realfag, språk, …) Byråkratiet har vært altfor stort. Antall ansatte i departementet skal reduseres vesentlig. 20.000 av de 130.000 lærerne skal pensjoneres. De gjenværende skal betales etter hva de oppnår. De skal undervise flere timer. Elevene skal også ha flere skoletimer, og skal kunne få støtte av lærerne utenom undervisningstimene. Målet er å ha færre lærere, men av høyere standard enn nå.
Og ikke minst: Det skal bli femdagers skoleuke i stedet for seks dagers som nå. Det betyr vesentlig flere timer per dag de fem dagen.
