Nylig sa innenriksminister Avraham Poraz fra Shinui-partiet at «ingen sulter i Israel». Uttalelsen førte til sterk debatt.
I en artikkel i Jerusalem Post 14. september oppsummerer Hilary Leila Krieger noen av synspunktene. Det følgende bygger på den artikkelen.
Flere sier at det er riktig at ingen sulter i Israel. Det er neppe noen som ikke har mat, selv om enkelte finner noe av maten de spiser i søppelet.
Men det er mange som ikke har råd til fullverdig kost: De kan sjelden spise grønnsaker og kjøtt. Kanskje må de spise brød med bare margarin på. Men de har brød. Hele 150.000 familier har ikke råd til et varmt måltid per dag.
Noen ganger har de ikke råd til å spise så mye mat som de egentlig ønsker og bør. Noen utvikler sykdommer (f. eks. diabetes) på grunn av feilernæring.
22 % av befolkningen har problemer med å skaffe tilstrekkelig og passende mat hele tiden. (I USA er det tilsvarende tallet 12 %.) Omkring en tredel av disse, altså ca. 7 % av befolkningen, har så alvorlige problemer at de ikke har råd til allsidige måltider, og må redusere mengden de spiser og hoppe over noen måltider.
En grunn til at nøden tross alt ikke er verre enn den er, finner vi i et stort antall private hjelpeorganisasjoner. De deler ut matpakker, suppe og andre nødvendighetsartikler, og hjelper til med at folk kan holde den verste nøden fra livet. Det er også et sosialt sikkerhetsnett i Israel. Men beløpene i de ulike offentlige ytelsene er blitt kraftig redusert i de siste årene på grunn av den økonomiske krisen i kjølvannet av den palestinske volden.
