I siste halvdel av 2003 kom en rekke rapporter om økt fattigdom i Israel, ikke minst blant barna.
Den palestinske intifadaen har ført til redusert aktivitet i næringslivet, med økt arbeidsledighet (helt eller delvis) som resultat. Skatteinntektene har gått ned, og staten har måttet skjære kraftig ned på sine utgifter, ikke minst på alle typer støtteordninger til de svake gruppene i Israel.
Et resultat av disse rapportene var at det ble nedsatt en komite som skulle se på gratis skolemåltid. Først var det tale om et varmt måltid for alle skolebarn. Men man kom til at det ble for dyrt. I august ble et forslag vedtatt om et varmt måltid for barn som trenger det spesielt mye og har skole helt til kl. 16.00. Man kom til at det var 154.000 barn. Finansieringen skulle deles mellom staten, kommunene og en privat organisasjon.
Nå viser det seg at bare 25.000 barn er blitt med på ordningen. Grunnen er at de fleste kommunene ikke klarer sin del av finansieringen. Det er samme typen klager i Israel som i Norge på at staten skviser kommune-økonomien. Men krisen er nok mye verre i Israel enn her hjemme.
Når dette skrives, foregår det intense forhandlinger med henblikk på å redusere kommunens andel av betalingen.
Relatert artikkel:
Ingen sulter i Israel
