2004 ble økonomisk oppsving

Det er kommet foreløpige tall for den israelske økonomien i 2004. De fleste tallene er gledelige:
 Etter valget 13. september 2021 får Norge det mest anti-israelske Stortinget noensinne. 
 For å fremme Israels sak ➡️ klikk her for å bli medlem i Med Israel for fred (MIFF) nå ⬅️

Den totale økonomiske veksten var på 4,2 prosent. Det private næringslivet
hadde en vekst på hele 6 prosent. Tar vi brutto nasjonalinntekt (BNP)
og deler på antall innbyggere, har veksten per person vært på
2,4 prosent.

Finansminister Benjamin Netanyahu ser på dette som et resultat av de tiltakene
han selv og hans forgjenger Silvan Shalom (som i mellomtiden er blitt utenriksminister)
har iverksatt. Og det kan være riktig nok. Men det spiller nok også
inn at de israelske sikkerhetsstyrkene og sikkerhetsgjerdet
har lykkes i å redusere terroren kraftig, at USA har gitt garantier for
lån og dermed gjort lånene billigere og at det har vært vekst
i markedene i Vesten (ikke minst innenfor høyteknologi, som er så
viktig i Israels eksport).

Netanyahu har kommet med optimistiske uttalelser. Han venter at veksten skal
være enda høyere i 2005, og at ledigheten vil gå ned fra
over 10 % til 8 %. Antallet fattige i Israel vil minke med hundretusener

Farer
Men det er også ting som kan gå galt og føre til at veksten
blir mindre eller fraværende.

Gruppene med lave inntekter har hittil fått ulempene ved den stramme
økonomiske politikken. Men de fleste har ikke ennå fått
noen fordeler av den. Det kan bli sosial uro, blant annet store streiker,
som kan dempe vekste.

Faller regjeringen, kan det bli rot i den økonomiske politikken. Så
ustabil som den parlamentariske situasjonen er, sitter regjeringen ikke særlig
tryg.

Dersom det ikke blir noen bedring i forholdet til palestinerne, og kanskje
særlig dersom det ikke blir noe av tilbaketrekningen fra Gaza, kan det
få negative konsekvenser. Og skulle det lykkes terroristene å
øke sin aktivitet, vil det slå sterkt inn.

Regjeringen har vedtatt store reformer. 17. februar skal havnene privatiseres.
Fagforeningene er sterkt imot dette. Finansmarkedet skal reformeres. Det er
bankene og de aktuelle fagforeningene imot. Og lærerne er sterkt imot
mange av sidene ved den foreslåtte utdanningsreformen. Det kan bli uro
i forbindelse med en eller flere av disse sakene, og det kan dempe vekste.

Endelig er det et spørsmål om hvordan det går med verdensøkonomien.
Noen frykter at underskuddene i USA vil skape kriser. Andre påpeker
at underskuddene er nokså små per perso.

Men forhåpentligvis vil Israel lykkes i å unngå de store
problemene i 2005.
Fritt etter en artikkel av Avraham Tal i Ha’aretz 3. januar
2005.

---------

Dersom du savner kommentarfelt for Facebook her under artikkelen, er dette dessverre utenfor MIFFs kontroll. Det kan skyldes din nettleser, innstillinger på din nettleser og/ eller innstillinger i din Facebook-bruker. Kommentarer kan sendes til post@miff.no, eller legges inn på MIFFs Facebook-side.

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Forrige artikkel6.922 shekel per måned i oktober
Neste artikkel2004 ble økonomisk oppsving
Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no

Ingen artikler å vise