Arbeider for sabbaten

Zvi Zameret er sekulær israeler. Likevel har han vært opptatt av å gi den jødiske religiøse helligdagen, sabbaten, en rimelig plass i det israelske samfunnet.

«Alle trenger å lese om Israel på miff.no.» Hvis du er enig, trenger vi deg som medlem av MIFF slik at skoleelever og andre kan få israelske perspektiver gratis tilgjengelig på norsk. Bare en liten brøkdel av våre nettgjester er medlemmer. Klikk her for å registrere deg nå (fra kr. 4,- per uke)

Zvi Zameret er sekulær israeler. Likevel har han vært opptatt av å gi den jødiske religiøse helligdagen, sabbaten, en rimelig plass i det israelske samfunnet.

Det følgende bygger på en artikkel av ham i Jerusalem Post 9. oktober 2004 og et intervju med ham av David B. Green i Jerusalem Report. Zameret leder en offentlig nedsatt komite som arbeider med spørsmålene.

Situasjonen i dag er slik: 18 % av arbeidstakerne i Israel arbeider om sabbaten (som feires fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag). 16 % av dem – 60.000 mennesker – arbeider syv dager i uken. De arbeider i gjennomsnitt 50 timer i uken (39 timer er gjennomsnittet for resten av arbeidslivet). Timelønna er lavere om sabbaten enn i resten av uken. Ca. 600.000 israelere pleier å handle om sabbaten.

Zameret sier at det er vokst fram en klasse med sabbatsslaver, uten rettigheter. Han synes det er tragisk at det jødiske folket, som gav verden hviledagen som en rettighet for alle – også slaver og husdyr – nå selv gradvis undergraver dagen.
En ordningen som bidrar til å undergrave sabbaten, er at hver kommune selv kan avgjøre om butikkene skal være lukket på sabbaten. Det er også en tendens til å se gjennom fingrene med de begrensninger som tross alt gjelder i åpningstider.

Man kan si at de som arbeider på sabbaten, gjør det frivillig. Men det er ofte ikke hele sannheten. Mange bedrifter lar være å ansette folk som ikke vil arbeide på sabbaten, så fattige folk kan være nødt til å arbeide på sabbaten for å få jobb. Dessuten blir konkurranse-situasjonen ofte vanskelig for butikker som ligger i nærheten av kjøpesentre som har åpent på sabbaten.

Mottiltak
De ultra-ortodokse (haredim) forsøker å komme med mottiltak mot denne utviklingen. For det første forsøker de å påvirke lovene, men det har lykkes i liten grad. Nylig er det innført et eget kredittkort for haredim. Det virker bare i butikker som holder stengt på sabbaten. Det er planer om å utvide denne ordningen til at butikker som er “kosher” og holder stengt på sabbaten, blir merket. Håpet er at mange skal kjøpe bare i slike butikker, og med det oppmuntre kjøpmennene til å holde stengt.

Forslag
Løsningen må være, mener Zameret, femdagersuke. (Til nå har det vært seksdagersuke i mange deler av det israelske samfunnet, blant annet i skolen.) Fridagene må være fredag og lørdag. Da kan fredagen brukes til å handle, gå i banken, få medisinsk behandling, sport og rekreasjon. Lørdagen, sabbaten, skal mer være hviledag. All forretningsdrift skal være stengt unntatt kulturelle aktiviteter, organiserte turer, restauranter, bensinstasjoner og lignende.

I det meste av Israel står busstrafikken på sabbaten nå. Det rammer dem som ikke har råd til bil urimelig hardt. Zameret mener at det bør være en viss offentlig transport, i hvert fall drosjeruter (sherut). (De kjører en fast rute, men venter til drosjen er full.)

Det pågår et arbeid i Knesset med politikere fra en rekke partier. Meningene er mange og sterke. Men håpet er å få til et kompromiss som alle kan leve med, og som ivaretar Israels jødiske karakter. Da må det kanskje være noe som ligner på forslagene fra Zameret og hans komite.

Kilder: En artikkel av David B. Green i Jerusalem Report og en artikkel av Zvi Zameret i Jerusalem Post.

 

 



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Forrige artikkelFærre israelere emigrerer til USA
Neste artikkelPA gjør ikke nok for å stanse terrorangrep
Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no

Ingen artikler å vise