Israels økonomi er i rask vekst, og ledigheten er falt betydelig de siste par årene. Men fattigdommen har økt, både i antall fattige og i graden av fattigdom.
Da palestinernes andre intifada startet i september 2000, hadde Israels økonomi (og økonomien i de palestinske områdene) vært i vekst i en periode. Men volden skapte en helt ny situasjon. En av de viktigste næringene i Israel, turismen, ble kraftig redusert. Forsvaret krevde større bevilgninger. Investeringene gikk kraftig ned, ikke minst de utenlandske.
Som om ikke dette skulle være nok, kom en alvorlig, verdensomspennende krise i høyteknologi-bransjene. Og siden Israel er meget sterkt inne i dette feltet, rammet også det Israel hardt. Israels samlede inntekt økte lite, i noen perioder falt den.
En følge av dette var at arbeidsledigheten økte ganske sterkt. Fra midten av 2003 og et stykke inn i 2004 lå den på 10,9 %. Siden har den sunket jevnt og trutt. I siste kvartal av 2005 var den kommet ned i 8,8 %, og trenden er fortsatt nedadgående, det er ventet at den vil gå ned til 8,5 % i 2006. Ledigheten er nå ca. 1 % høyere for kvinner enn for menn – tidligere var forskjellen mellom kjønnene større.
Definisjonen på arbeidsledig er personer som ikke hadde hatt noe arbeid i uken før undersøkelsen ble foretatt, men hadde søkt arbeid i de fire foregående ukene.
Noen er underbeskjeftiget. I en arbeidsstyrke på 2.783.000 ønsker 139.000 deltidsarbeidende å ha full jobb.
Ca. 50 % av alle kvinner arbeider i lønnet arbeid utenfor hjemmet, mens det samme gjelder 60,7 % av mennene. Det gjenspeiler nok ikke minst at i den arabiske befolkningen er det liten tradisjon for at kvinner har lønnet arbeid, det er ennå ikke godtatt i mange miljøer. Men tallene tyder på at antallet kvinner i arbeid øker. Kanskje har den økonomiske krisen slått slik ut at den tvinger flere ut i arbeid.
Fattigdom
Grensen for hvem som regnes som fattige i Israel settes ved halv median-inntekt. Vi vil nok si at grensen er veldig lav: Per måned er den 2.570 kroner for enslige, 4.100 kroner for et par, 3.820 kroner for en familie på tre og 8.710 kroner for en familie på seks. Over 24 % av befolkningen kommer under denne grensen. Siden familier med mange barn oftere er fattige enn familier med få barn, er mer enn 24 % av barna fattige.
Kløften mellom fattige og rike har økt i Israel de senere årene, og Netanyahus krisetiltak (som i stor grad er videreført etter at han trakk seg som finansminister) har bidradd til å gjøre de fattige enda fattigere. En økende trend er at en del av dem som arbeider, tjener så lite at deres familier er «fattige» selv om de altså er i arbeid.
De som støtter Netanyahus tiltak, beklager utviklingen. Men de mener at det viktigste i første omgang er å få vekst i økonomien. Denne veksten vil da etter hvert gjøre det mulig å avhjelpe den verste nøden. I mellomtiden må frivillige sørge for at det ikke er altfor ille.
Grupper
Israels arabere er overrepresentert blant fattige. I tillegg til at de nok ikke har de samme mulighetene som jødene på alle felter, er det to viktige faktorer som har med livsstil å gjøre: Arabiske familier får gjennomsnittlig langt flere barn enn jødiske. Når barnetrygden nå er redusert som en del av innstramningene, slår det ekstra hardt ut for store familier. I tillegg kommer det vi allerede har nevnt: Mens begge foreldrene har lønnet arbeid i de fleste jødiske familiene, må en langt større del av de arabiske klare seg med én inntekt.
Haredim, de ultra-ortodokse jødene, er også overrepresentert blant de fattige. De har også ofte store barneflokker. Dessuten har en meget stor del av mennene ikke noe lønnet arbeid, de studerer teologi hele livet.
Men fattigdommen har også spredt seg til andre deler av samfunnet. Yosef Goell forteller i en av kilde-artiklene at til og med ungdom som tjenestegjør i eliteavdelinger i militæret, kommer fra fattige familier. Så fattige er de at de får ekstrapermisjoner for å reise hjem og hjelpe familien til å klare seg, og får med seg mat fra avdelingens kjøkken.
Hva kan gjøres?
Det kan umiddelbart virke som om løsningen er enkel: Øk trygdene igjen. Det er i stor grad den løsningen Arbeiderpartiet forfekter.
Men mange økonomer advarer mot det. Skattelette og nedskjæringer har fått fart på økonomien, og bevilgningene til støtte bør bare økes i takt med veksten i økonomien. Det står Likud for.
Hva Kadima mener, er vel ikke helt klart. Antakelig et sted imellom.
Kilder: Moti Bassok gjengir tall fra Statistisk Sentralbyrå i Israel i Ha’aretz 1. mars 2006. Yosef Goell skrev om fattigdom i Israel i Jerusalem Post 31. januar 2006. Dessuten stoff i og bak de relaterte artiklene nedenfor og annet stoff.
Relaterte artikler:
Arbeiderpartiets politikk og spådommer
Netanyahus hestekur
Økt økonomisk vekst
Redusere momsen
2004 gav økonomisk oppsving
