I dag er det 705 samaritanere i verden, ifølge det de selv oppgir. På 3- og 400-tallet var det ca. 1,5 millioner. Forfølgelse og dårlige tider økonomisk har brakt dem dit de er i dag. Men selv om tallet er lavt, er det økende. På det laveste, mot slutten av 1800-tallet, var de nede i 250.
Samaritanenes religion ligner på jødedommen, men de regnes ikke som jøder. De har de fem Mosebøkene som hellige skrifter. I oldtiden hadde de et eget tempel på Garisim-fjellet, like ved Nablus (som i Bibelen heter Sikem, på hebraisk Schechem). De holder sammen og holder på sitt språk og sitt livsmønster. Ca. halvparten av samaritanene bor nå på Garisim, den andre halvparten i Holon sør for Tel Aviv i Israel.
En utbryter
Samaritanene i Holon i Israel sender sine barn på vanlige, israelske skoler. Etter skoletid får de undervisning i samaritansk språk og religion.
Ifølge en talsmann for samaritanerne forlater bare tre prosent av ungdommene det samaritanske samfunnet. En av dem som har gjort det, er Sofi Tsedaka, som nå er 31 år gammel. Hun konverterte til jødedommen etter videregående skole fordi hun følte miljøet som «kvelende begrensninger». Hun giftet seg med en jødisk mann (som hun siden er blitt skilt fra) og fikk en datter. Hun ble modell og vert i TV-show for barn og stjerne i såpeoperaer.
Dette førte til at hun ble utstøtt av det samaritanske samfunnet. Men hun har beholdt en viss kontakt med foreldrene. Hennes tre søstre har etter hvert også forlatt sin religion.
En CD
Tsedaka har ingen interesse av å vende tilbake til den samaritanske livsstilen. Men hun vil slutte en slags fred med sin bakgrunn. Hennes nye CD, som er et pop-album, har en rekke samaritanske innslag. De første ordene i første Mosebok er med, på samaritansk. Her og der har hun innslag av samaritansk rytme og sangstil fra samaritanske bønner og sanger.
Men det er ikke snakk om å vende tilbake til det samaritanske samfunnet. Hun har ikke besøkt det siden hun forlot det, selv om hun bare bor et kort stykke unna.
Hovedkilde: En artikkel fra Associated Press, gjengitt på Ynet (det engelske nettstedet til Yediot Aharonot) 19. mars 2007.
