Det statistiske sentralbyrået i Israel har gjort en meningsmåling nå i juni 2007. Der spurte de 7.300 representative israelere hvor lykkelig de er. 83 % svarte at de var «lykkelige» eller «meget lykkelige» (happy eller extremely happy). Så bare 17 % er ikke lykkelige.
Larry Derfner, den noe venstreorienterte reporteren som presenterer tallet, mener at noen av respondentene må ha løyet. «Skilsmisse-statistikken er høyere enn det,» skriver han. Men på den andre siden er dette bare en av en lang rekke meningsmålinger som viser at israelerne er meget tilfredse. Israel ligger alltid høyt sammenlignet med andre land.
Han funderer på hvordan det er mulig å være så tilfreds når situasjonen er som den er: Iran holder på å få atomvåpen og vil fjerne Israel fra kartet. Palestinerne sender raketter hver dag på sivile i Sderot. Og alt det israelerne forsøker for å få fred – fredsforhandlinger, ensidige tilbaketrekninger, militær makt – ingenting har gitt dem sikkerhet. Og likevel er de altså så tilfredse.
Derfner mener at israelerne har kuttet ut det meste av bekymringene for «situasjonen». Tidligere ønsket passasjerene i bussen at sjåføren skulle sette på nyhetene hver time. Nå konsentrerer israelerne seg om familien, hjemmet, bilen, TV og data, shopping, helgene, grilling, utenlandsreiser, karrierer osv. Og så bor de i et land der sola skinner mye, de kan være mye utendørs. De er lei av å tenke på «konflikten», «fredsprosessen», «de eksistensielle truslene» m.m. De skyver det unna i tankene.
Israelerne er sosiale. De har nær familie og et nært forhold til den. De har mange venner, nære venner. Det er lite ensomhet i Israel.
Dersom man selv eller noen av den nærmeste familie eller vennekrets blir rammet av terror, eller blir innkalt til å være soldater på farlige steder, kan det legge en demper på livskvaliteten. [Mange opplever riktignok militærtjeneste som meningsfullt.] Men ellers gjør israelerne omtrent som TV-seere i Vesten: Skyver det ubehagelige unna tankene og konsentrerer seg om sitt eget liv.
Kilde: En artikkel av Larry Derfner på www.jpost.com (Jerusalem Post) den 13. juni 2007.
