Israelernes ulike ferievaner

Levestandarden for befolkningen i Israel har økt betydelig de senere år. En følge av det er økt turisme. Vi skal nå se litt på reisevaner i ulike deler av den israelske befolkningen. De ulike gruppene har så forskjellige vaner at mange reisebyråer spesialiserer seg på turer for bestemte grupper.

«Alle trenger å lese om Israel på miff.no.» Hvis du er enig, trenger vi deg som medlem av MIFF slik at skoleelever og andre kan få israelske perspektiver gratis tilgjengelig på norsk. Bare en liten brøkdel av våre nettgjester er medlemmer. Klikk her for å registrere deg nå (fra kr. 4,- per uke)

I den israelske befolkningen generelt var det slik for noen år siden at når noen av og til reiste til utlandet, kom “hele slekta” med handlelister. Nå reiser gjennomsnittsisraeleren til utlandet tre ganger i året. Det som en gang var ansett som luksus for de rike, er nå innen rekkevidde for de fleste.
Her er noen trekk som er typiske for ulike grupper i Israel. Det vil selvsagt alltid være mange individuelle unntak, det er mer snakk om trender.

Israelske arabere
Inntekten har økt for mange israelske arabere (som bor i selve Israel og er israelske statsborgere, palestinere på Vestbredden og i Gaza omtales ikke her). Det skyldes både en generell inntektsøkning og at flere kvinner nå er i lønnet arbeid slik at familiens inntekt er gått opp.

Israelske arabere reiser ofte på ferie flere familier sammen. De liker å planlegge feriene grundig på forhånd. De liker å dra til steder hvor de kan bade og sole seg. Innen Israel går turen ofte til Eilat ved Rødehavet eller Tiberias ved Gennesaretsjøen. De reiser gjerne til Hellas og Tyrkia. Og de reiser til arabiske land, særlig nabolandene Egypt og Jordan. [Israelske jøder har også lov til å reise dit. Men etter en rekke ubehagelige episoder for israelere er det nå få som gjør det.] Israelske arabere reiser også til Saudi-Arabia, hvor jøder ikke har adgang. I det siste har de israelske araberne også begynt å reise til Praha og Budapest.

Araberne klager over at sikkerhetskontrollen de er utsatt for på Ben-Gurion-flyplassen i Israel, er så omfattende at det oppleves som sjikane. Men samtidig forstår de at en grundig kontroll er påkrevd. De fleste har vennet seg til det, selv om det er ubehagelig.

Haredim
Haredim (de ultra-ortodokse) har spesielle problemer når de er ute og reiser. For det er ikke alle steder som er lagt opp slik at det er lett å følge de strenge loven for hva de kan gjøre på sabbaten, hva de kan spise osv. Dessuten liker de ikke å være på steder hvor det også er lettkledde kvinner.

I Israel reiser de gjerne til Jerusalem og til en del hoteller ved Dødehavet og i Nord-Israel som er lagt opp etter deres behov. Ellers i verden reiser de helst til steder hvor det er en stor menighet av likesinnede jøder. I mange tilfeller organiserer den lokale menigheten oppholdet med overnattinger og det som ellers skal skje. Belgia og New York er populære steder. Haredim reiser også av og til på korte turer til Hellas og Tyrkia (som jo ikke er så langt fra Israel), og tar om nødvendig med seg kosher mat som hermetikk.

Jøder som ikke er så strengt ortodokse, har større muligheter. De liker å ha en synagoge i nærheten og restauranter som serverer (noenlunde) kosher mat. Men mange reiser også til India, land i Sør-Amerika og andre land langt borte. Sekulære jøder har ingen spesielle hensyn til annet enn sikkerheten.

“Russerne”
Et stort antall jøder er innvandret fra det tidligere Sovjetunionen til Israel, de fleste etter 1989. De kalles ofte for “russerne” i Israel.

“Russerne” reiser først og fremst til de klassiske, europeiske reisemål som Sveits, Østerrike og Italia. De ønsker å lære noe på turen, så de ønsker dyktige guider som kan gi dem mye informasjon, og de besøker museer, teatre og operaer. De foretrekker ordentlige hoteller, ikke hytter og andre løsninger. Og de bestiller sine reiser lenge i forveien.

Et annet typisk trekk er at mens israelere flest holder seg hjemme under de store høytidene (jødisk nyttår, Yom Kippur), reiser “russerne” gjerne utenlands da.

Kilde: En artikkel av Michal Crystal på Ynetnews.com (Yediot Aharonot) 16. juli 2008.

 


Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Forrige artikkelIran er det eneste landet med imperalistiske ambisjoner
Neste artikkelIran er det eneste landet med imperalistiske ambisjoner
Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no

Ingen artikler å vise