Programmet «Lockup: World Tour» har gått på MSNBC i sju år, og kanalens reportere har besøkt en rekke fengsler rundt i verden. Fra de mest tragiske soningsforhold i u-land og diktaturer, har turen også gått til USA og Vest-Europa. Episoden som nylig ble produsert i Israel, tegner et svært positivt bilde av fengselsvesenet i landet.
Høyesterett tok tak
Soningsforholdene i Israel gjennomgikk ekstreme forandringer på 1990-tallet, da «Loven for menneskelig verdighet og frihet» ble vedtatt. En Høyesterett som var svært kritisk til de rådende forholdene, sørget aktivt for å presse gjennom bedre tilstander for de innsatte. Rettens daværende president, Aharon Barak, uttalte den gang:
«Et opplyst samfunn blir dømt etter behandlingen det gir sine innsatte. Fangen har begått en straffbar handling og blitt straffet deretter. Hans frihet har blitt tatt fra ham, men hans menneskelige essens er der fortsatt. Fengselsmurene må aldri komme mellom fangen og hans menneskelige verdighet.»
Siden da har det israelske fengselsvesenet vært sett på som et strålende eksempel på hvordan samfunnet kan hjelpe sine innsatte tilbake til et normalt liv. I Israel er tilbakefallsraten for tidligere straffedømte rundt 55 prosent, mens snittet i Europa er så høyt som 75 prosent.
Sosialiserer med vaktene
Lovbruddene som begås i Israel er i gjennomsnitt av langt mildere karakter enn i resten av Vesten. Antallet drap, voldtekter og andre voldelige forbrytelser er svært lav. To tredeler av alle de 18.000 fangene i de 32 israelske fengslene er dømt for narkotikamisbruk eller eiendomssvindel. Israelske arabere og israelske jøder lever ofte side om side i samme celler. De roligste fangene får også permisjon en gang i måneden, som løper seg over flere dager. Alle fangene får gå i sine vanlige klær og ha med seg gjenstander hjemmefra. Dessuten får alle tilbud om utdanning og arbeidstrening, for å forhindre at de gjentar sine ugjerninger.
Lockup-produsentene lar seg også fascinere av det varme forholdet mellom fengselsvaktene og de innsatte. Ofte kan fangene lage mat til vaktene sine på de respektive selvhjelpskjøkkener i fengslene. Dessuten får familier oppholde seg sammen. Kriminelle arabiske familier lever sammen, beduinerfamilier like så. Alle får lov til å sosialisere fritt med vaktene. En av de arabiske fangene forteller om hvordan de pleier å «stjele» mobilene til vaktene når de ikke merker det, for så å gi dem tilbake.
Som å bo «på et hotell»
Times of Israel påpeker skillet mellom det bildet Lockup tegner av israelske fengsler og det som vanligvis blir tegnet gjennom media. Palestinske innsatte har flere ganger gjennomført sultestreiker i fengslene, på tross av at PA utbetaler 600 millioner kroner i året til fanger som har brukt vold mot israelere. Samtidig hevder både PA og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner at det stadig begås grusomheter i disse fengslene.
– Jeg føler jeg er på et hotell. Her mangler vi ingenting, sier en fornøyd arabisk innsatt.
Mange fanger sa også ting som at de «fant sjelen min i fengslet», og at «de [fengselsbetjeningen] reddet livet mitt».
– Det som motsier narrativen om grusomheter, er det faktum at mer enn én Hamas-terrorist beviselig har postet beskjeder på Facebook fra sin 3G-telefon, hvor han har vist bilder av cellen. Der hang hans fotballskjerf på veggen, hans kjæledyr ble avbildet og stereoanlegget hans. Når de ikke ser på arabiske fjernsyn via parabol, bruker fangene sine smarttelefoner for å hjelpe vennene med å velge klær til dem som de kan ta med til fengslet, skriver journalist Matt Lebovic i den israelske nettavisen.
