Flere hundretusen palestinere strømmer inn i Israel

Palestinere inntar Tel Aviv og andre israelske byer – men som turister. Under Ramadan gir Israel kortvarige besøksvisum til flere hundretusen palestinere fra Vestbredden.

Stranden i Tel Aviv på en folkerik dag. (Illustrasjonsfoto: 31007578, flickr.com)
Stranden i Tel Aviv på en folkerik dag. (Illustrasjonsfoto: 31007578, flickr.com)

“Palestinske turister inntar Tel Aviv,” lød overskriften i den israelske avisen Ma’ariv 15. juli. Journalistene Assaf Gabor og Avi Ashkenazi har snakket med en rekke palestinere fra Vestbredden som er på ferieutflukt i Israel. Ifølge artikkelen vil opptil én million palestinere bli gitt innreisetillatelse til Israel som turister i løpet av Ramadan-måneden. I år varer Ramadan fra 10. juli til 8. august. Størst innrykk av palestinske turister er ventet mot slutten av Ramadan, og under Eid al-Fitr festen som bryter fasten 9. august.

– Hundretusener av palestinere kommer til å strømme til strendene og klubbene i Tel Aviv, for å more seg og bruke penger her i stedet for i palestinske byer, skriver journalistene.

Mohamed Adana, en 20 år gammel student fra Ramallah-området, sier et besøk i Tel Aviv for ham er som å dra på tur til utlandet.

– Jeg drømmer om å dra til Paris eller Berlin, men jeg hører at Tel Aviv ikke står tilbake for noen europeisk by. Jeg er her for første gang. Vi bare gikk langs stranden denne gang, men neste gang ønsker jeg å oppleve Jaffa også, sier han.

 

Enkel prosedyre

Yusuf fra Nablus sier det er en “enkel prosedyre” å få innreisetillatelse til Israel under Ramadan.

– Du søker til det palestinske distriktskontoret for koordinasjon [med Israel]. Søknaden blir vanligvis godkjent på israelsk side. Det hele tar 24 timer, noen ganger mindre, avhengig av hvor lenge du ønsker å bli i Israel, forteller Yusuf.

Han har også gjort seg noen filosofiske betraktninger omkring ordningen.

– Vi ser på dette som noe positivt. Palestinere som vanligvis ser på israelere som soldater eller bosettere besøker Israel og blir kjent med andre sider ved jøder. Det gjør dem mer vidsynte og det endrer tankegangen på begge sider. Hvorfor? Fordi jødene også for første gang møter palestinere fra Vestbredden, og finner ut at de grunnleggende sett er mennesker som er ganske like som dem, sier Yusuf. Han påpeker også at de palestinske turistene legger igjen mye penger i Israel.

– Israel burde åpnet grensestasjonene gjennom hele året for palestinere som ikke skaper problemer, sier han.

 

Gir en god følelse

Karim, en eldre mann fra Ramallah, bruker innreisevisumet sitt til å besøke familie i Jerusalem og å be ved Al-Aqsa moskéen.

– Det gir en god følelse når både den jødiske og den palestinske siden forsøker å gjøre det lettere for oss under Ramadan, sier han. Selv driver han et spisested i Ramallah. Han merker at mange palestinere drar på ferie til Israel i disse dager. Ramallah tømmes, og omsetningen synker.

– Mange foretrekker å shoppe i kjøpesentrene i Tel Aviv og Jerusalem det de kunne fått for halv pris i Ramallah. Men det gir dem en følelse av frihet og nesten å være i utlandet, så de bare må shoppe, sier Karim.

Mahmoud fra Hebron klager sin nød. Han er blitt nektet innreise i Israel fordi, etter hans egne ord, “gjorde noe dumt” da han var yngre.

– Alle vennene mine går på byen i Jaffa og Tel Aviv, og jeg må nøye meg med de tingene de tar meg seg tilbake der i fra, sier han.

Også ifjor ga israelske myndigheter innreisetillatelse til et stort antall palestinere fra Vestbredden i forbindelse med Ramadan. Tiltaket gjorde Ha’aretz-journalisten Gideon Levy, som tilhører den absolutt ytterste venstreside i israelsk politikk, vantro.

 

Her passer det å gjengi en arkivartikkel av Odd Myrland, redaktør av MIFFs informasjonsavis Midtøsten i fokus.

Israel ønsker åpne grenser

Frem til det første palestinske opprøret (intifada) i 1987 lå levestandarden i de palestinske områdene høyt over nabolandene. Det var stort sett ingen kontroll av ferdsel mellom Israel og Vestbredden. Mer enn hundre tusen palestinere hadde arbeid i Israel.

Alle Israels tiltak på Vestbredden, som har fått så mye kritikk i Norge, er innført som et direkte resultat av intensivert vold fra palestinsk side, spesielt etter den andre intifadaen som startet høsten 2000. På det verste ble mer enn hundre israelere drept per måned i terror, og mange lemlestet. Angrepene ble i all hovedsak rettet bevisst mot sivile mål.

Dessverre må forsvarstiltakene mot terror gjelde alle palestinere for å virke, akkurat som kontroller på flyplassen.

 

Før intifadaen

Like før den andre intifadaen startet, beskrev journalist Hirsch Goodman i Jerusalem Report hvordan situasjonen mellom israelere og palestinere var da:

Nesten hver femte bil han møtte de fire gangene ukentlig han kjørte mellom Tel Aviv og Jerusalem, hadde palestinske skilt. Kanskje en av femti var fra Jordan. I kasinoet i Jeriko var det åpnet en kosherrestaurant for jødiske kunder. Titusener av israelere handlet uten frykt i Jenin, Nablus, Tul Karm og gamlebyen i Jerusalem, særlig på sabbaten. Restauranter i Betlehem og Ramallah var fulle av israelere. Og det var in i Israel å ligge på stranden i Gaza i weekenden.

Så langt etter Goodman. Alt dette er som israelerne ønsker å ha det.

 

En gullalder

«Årene fra 1996 til 2000 var en gullalder for oss,» sa Izz Al-Din Sharif, guvernør i Tul Karm, til Jerusalem Report i juni 2004. Sharif fortalte hvordan næringslivet seilte i medvind og byen blomstret. I helgene var Tul Karm full av israelske familier som kom for å handle.

Det er å håpe at palestinernes ledere vil innse hva som tjener deres befolkning best. Dersom det blir en ekte fredsholdning fra palestinsk side, vil israelerne oppheve sine begrensninger på palestinsk bevegelsesfrihet. Inntil det skjer, er israelerne nødt til å være restriktive.

 

Relaterte artikler

Palestinsk rektor straffet etter at elever danset med israelere

En palestinsk rektor fra Vestbredden er straffet med forflytning fordi han ikke forhindret sine elever fra å danse med israelere.

 



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Ingen artikler å vise