I forskningsmiljøet kalles det «brain drain» når forskere forlater hjemlandet, for å søke en karriere i utlandet. En norsk oversettelse av begrepet kan være «hjerneflukt». Det er et stort problem i utviklingsland, siden mange industriland har en offisiell politikk for å tiltrekke seg høyt utdannet arbeidskraft fra utlandet. For eksempel koster denne «hjerneflukten» Afrika over 25 milliarder kroner i året og bidrar til å holde fattige land tilbake i den økonomiske utviklingen.
Israel ligger dårligst an av vestlige land når det kommer til dette fenomenet. I 2008 viser tall fra Taub Center for Social Policy Studies at for hver 100. israelske forsker som er ansatt hjemme, arbeider 29 i USA. Det er en økning fra 25 USA-arbeidende forskere i 2004. Av alle utenlandske forskerne i USA var 28,8 prosent av dem fra Israel for fem år siden.
I rapporten skriver forskningssenteret at utdanning har kommet stadig lengre ned på politikeres prioriteringsliste de siste 40 årene.
– Etter at vi opprettet flere verdensledende forskningsuniversiteter, gjennomgikk Israel en dramatisk helomvending. Over en periode på fire tiår har forskningsuniversitetene konsekvent falt lavere ned på prioriteringslisten, mener de.
For 40 år siden var det 131 høyt utdannede forskere i Israel per 100.000 innbygger. I 2011 var tallet nede på 62. Samtidig brukte Israel 110.000 kroner per student i 1979 (omgjort til 2011-verdi), mens det samme tallet i 2011 var rundt 45.000 per student.
Under en prisutdeling i april sa utdanningsminister Shai Piron at antallet israelere totalt som flytter utenlands er i ferd med å gå ned. For sju år siden flyttet 3,2 av 1.000 israelere utenlands, mens tallet nå er nede i 2 av 1.000. Mye av dette kan skyldes finanskrisen. Om denne utviklingen eller den økonomiske stagnasjonen i Israel får størst innvirkning på «hjerneflukten», vil vi trolig få se når Taub-senteret har innhentet tall for 2012.
