Hele problemet kunne vært løst dersom de palestinske myndighetene ville opptre seriøst i forhold til sine egne terror-gruppe.
Sharon imot
Statsminister Ariel Sharon har lenge forsøkt å unngå gjerdet. Og selv etter at byggingen startet, har han forsøkt å bremse tempoet. For han og de fleste andre på høyresiden ønsker å se landet vest for Jordan-elven mest mulig under ett. Selv om palestinerne skal ha mest mulig selvstyre, har mange på høyresiden ønsket mest mulig åpne grenser, med fri handel og anledning til å reise i hele området. De har håpet at palestinerne ville gå med på ordninger som skulle gjøre det mulig å unngå gjerdet
Terroren tvinger
Men etter hvert er det blitt klart at det ikke bare er slik at Arafat ikke har vært villig til å gjøre en skikkelig innsats mot terror. Han og hans nærmeste krets har åpent tillatt og støttet terror-grupper, og noen ganger til og med enkelte terrorister og enkelte terroraksjoner. Det samme ser ut for å gjelde alle aktuelle palestinske statsminister-kandidater. De er ganske enkelt ikke villige til å gjøre noe reelt for å avslutte terroren. Dermed har selv Sharon og andre som egentlig var imot gjerdet, blitt tvunget til å revurdere sine ønsker. Nå er tanken å ha et fullstendig skille mellom Israel og de palestinske områdene. Håpet er at ingen person skal bevege seg mellom disse områdene uten at de blir kontrollert, slik at selvmordsbombere og andre terrorister ikke skal slippe gjennom. Det skal også forhåpentligvis redusere strømmen av våpen inn i de palestinske områdene
Hvor skal gjerdet gå?
Opprinnelig var tanken at gjerdet i hovedsak skulle gå langs grensen fra 1967. Dersom Arbeiderpartiet hadde vært villig til å gå inn i den nåværende Sharon-regjeringen, ville resultatet kanskje ha blitt noe som ikke lå så veldig langt fra dette. Men Arbeiderpartiet ville og vil ikke det, og dermed blir Sharon avhengig av høyreorienterte partier. Disse partiene har et meget nært forhold til de jødiske «bosetterne» på Vestbredden. Og kravene har vært sterke: Flest mulig jødiske bosetninger må ligge på vestsiden av gjerde.
Et dilemma er at når jødiske bosetninger på Vestbredden kommer på vestsiden av gjerdet, blir det lett slik at også palestinere i samme området kommer der. Og jo flere palestinere som kommer på den «israelske» siden av gjerdet, jo mer undergraves tanken bak gjerdet. For hva skal man med et gjerde når de som skal stenges ute, kommer innenfor? Det foregår kraftige debatter nå om hvor gjerdet skal gå. I noen områder er det allerede ferdig bygget. I andre områder er det fremdeles bare planlagt. USA presser på for at gjerdet skal gå så nær grensen fra 1967 som mulig. Bosetterne vil ha det så langt øst som mulig. I siste omgang må statsminister Sharon ta avgjørelsene
Flyplassen
Men selv israelere som ønsker at gjerdet skal gå så nær grensen fra 1967 som mulig, slik at palestinerne får et så stort område som mulig, gjør ett unntak: Det må gå minst 9 km, helst en god del mer, fra Israels internasjonale flyplass, Ben-Gurion-flyplassen i Lod. Israel kan ikke risikere at raketter i hendene på terrorister kommer innen rekkevidde av den og rammer sivile fly. Hele problemet kunne vært løst dersom de palestinske myndighetene ville opptre seriøst i forhold til sine egne terror-grupper. I mellomtiden er en egentlig løsning umulig.
