Visestatsminister Ehud Olmert, som tidligere var ordfører i Jerusalem, sa 10. juli 2005 at når sikkerhetsbarrieren er ferdig i Jerusalem-området, vil ca. 55.000 palestinske innbyggere av Jerusalem være på den andre siden av den. Blant dem er 3.600 studenter.
(I tettbygde strøk er barrieren oftest en høy betongmur. En viktig grunn til det er å hindre direkte skyting. Ellers består den mest av et gjerde.) Blant annet vil Akab-området og flyktningeleiren Shuafat ligge på den andre siden.
De som er utenfor, vil ha problemer med å komme seg til jobb, skole, sykehus og andre reisemål i byen. Det skal være 12 krysningspunkter. Sharon har gitt ordre til at det skal finnes måter som gjør det så lett som mulig for disse innbyggerne å komme inn i byen, tross alt. Men det kan nok vanskelig unngås at det i beste fall vil bli tungvint og ta lang tid for mange.
Ordføreren i Jerusalem, Uri Lupoliansky, har sagt at kommunen vil opprette et kontor som skal ta seg spesielt av de innbyggerne som havner på den andre siden. Kommunen vil også opprette klinikker og sykehus der, slik at behovet for å krysse barrieren blir redusert.
Ett av de største problemene kan bli barn og ungdom som daglig skal til sine utdanningsinstitusjoner. «Vi kan ikke tillate en situasjon hvor tusener av barn må gjennomgå sikkerhetssjekk hver morgen på vei til skolen,» sier ordfører Lupoliansky.
Det blir i Jerusalem-området som ellers: Jo mindre terror det er, desto lettere er det å slakke på de strengeste sikkerhetskravene. Det er mye opp til det palestinske styret.
Vår kilde er en artikkel fra 10. juli 2005 skrevet av «Jpost staff and AP». I artikler av andre forfattere blir det hevdet at en grunn til at barrieren blir bygget slik, er for å begrense antallet arabere i et Israel hvor araberne har en mye raskere befolkningsvekst enn jødene. Tusenvis av arabere (palestinere) flytter fra områder som vil bli liggende på den palestinske siden av gjerdet og over på den israelske siden.
