– I Auschwitz bestemte jeg meg for å bli zionist

Dersom jeg overlever vil jeg bli en aktiv zionist, sa Noah Klieger til seg selv da han var i Auschwitz som tenåring. Den 82 år gamle journalisten har fortsatt et glødende engasjement for den jødiske staten.

Noah Klieger møtte Miff.no i Jerusalem i forrige uke. (Foto: Conrad Myrland)

Dersom jeg overlever vil jeg bli en aktiv zionist, sa Noah Klieger til seg selv da han var i Auschwitz som tenåring. Den 82 år gamle journalisten har fortsatt et glødende engasjement for den jødiske staten.

Etter at han kom til Israel 19. mai 1948 har Klieger tjent sitt land som journalist. Han er fortsatt medlem av redaksjonen i Yedioth Aharonoth, avisen i Israel med størst opplag.

– Redaktøren min sier at jeg er den eldste aktive journalisten i en dagsavis i verden, sier Klieger til Miff.no. Han forteller at noen vil nominere ham til Guiness rekordbok.

Et mirakel å overleve
Klieger selv ser ikke på livet sitt som en rekord, men som et mirakel. Som tenåring overlevde han to år i Auschwitz. Gjennomsnittlig levetid i konsentrasjons- og utrydningsleiren var mellom åtte og tolv uker.

– De som overlevde, overlevde ved mirakler. Ikke ved ett mirakel, men en rekke mirakler, slår Klieger fast.
– I Auschwitz forstod jeg at den eneste løsningen for det jødiske folk er en selvstendig og suveren jødisk stat – en stat som kan ta ansvar for sine innbyggere på alle måter og med en egen hær, sier Klieger.

– Jødene kunne ikke lenger være en minoritet spredt ut over i verden. En egen stat er den eneste løsningen for det jødiske folket, legger Klieger til.

Mannskap på Exodus
Like etter at den andre verdenskrig var slutt, gjorde Klieger sin resolusjon til handling. Han ble med i en jødisk undergrunnsbevegelse som hjalp jøder å dra inn i det britiske mandatområdet Palestina.

– Britene hadde bestemt seg for at de ville støtte araberne, så de tillot ikke lenger jøder å immigrere til Erez Israel, forteller Klieger.

Men jødene som hadde overlevd Holocaust lot seg ikke stanse. Kliegers organisasjon chartret eller kjøpte gamle båter, og sendte jøder til Palestina. Selv ble han mannskap på det berømte skipet Exodus. Jødene på dette flyktningeskipet ble tvunget av britene tilbake til Frankrike og siden til Tyskland. Exodus-historien endte med at britene satte 4.500 jødiske flyktninger i forvaringsleirer på britisk-kontrollert område i Tyskland.

– Det er utrolig at britene kunne gjøre dette bare to år etter vi kom ut av de tyske konsentrasjonsleirene, mener Klieger.

Inntil sommeren 1947 hadde Storbritannia sendt jødene de klarte å stanse ved Palestinas kyster til leirer på Kypros.

Fangenummeret fra Auschwitz er fortsatt godt synlig på underarmen til Noah Klieger. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

Trang fødsel
Først da Israel ble opprettet 14. mai 1948 var adgangen åpen for Exodus-jødene. Noah Klieger meldte seg til tjeneste for den israelske hæren allerede 19. mai 1948, og tjenestegjorde under Uavhengighetskrigen.

– Ingen kan ikke beskrive den gleden vi følte av å bo i en uavhengig jødisk stat, sier Klieger.

Gleden overskygget smertene av Israels trange fødsel. Klieger forteller at han og mange andre overnattet på strendene eller benker i Tel Aviv de første ukene.

Han møtte også språkproblemer da han ville begynne å skrive for israelske aviser.

– Jeg lærte meg muntlig hebraisk nokså godt i den ti måneder lange perioden som soldat, men skrifttegnene var som hieroglyfer for meg, sier Klieger.

Kliegers journalistkarriere i Israel begynte derfor med at han dikterte sportsnotiser. Etter drøyt fire år behersket han de hebraiske skrifttegnene, og de bruker han fortsatt daglig i sitt arbeid.

Forrige artikkelPolitimenn blir ikke tiltalt etter oktober 2000-opprøret
Neste artikkelFatah presenterer seg
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.