120 år siden første zionistkongress

29. august er det 120 år siden den første zionistkongress, da det politiske arbeidet for å reetablere et jødisk hjemland for alvor startet.

Den første zionistkongressen var på mange måter startsskuddet for staten Israel. (Foto: Wikipedia)
Den første zionistkongress i Basel var på mange måter startsskuddet for staten Israel. (Foto: Wikipedia)
MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

I år er det 120 år siden den politiske zionismen ble grunnlagt av Theodor Hertzl på den første zionistkongress i Basel i Sveits. Der ble Verdens Zionistorganisasjon grunnlagt. Målet deres var å skape et hjemland for det jødiske folket i landet Israel.

Den moderne formen for politisk zionisme oppstod som et svar på diskriminering og økende antisemittisme i Europa. Den antijødiske propagandaen begynte å dreie seg mer og mer om folk og rase. Nasjonale strømninger i Europa førte også til at jødene begynte å betrakte seg selv som en nasjon med rett til et eget land.

Selv om den moderne zionismen skapte entusiasme, var det også stor motstand blant jødene. Kritikerne mente den kunne skade jødenes status. På grunn av motstanden den møtte fra både ortodokse og reformerte jøder, ble kongressen flyttet fra München i Tyskland. 29. august 1897 startet kongressen i Basel.

Hertzl ledet kongressen, som hadde 200 deltakere fra 17 nasjoner. 69 av deltakerne var delegater fra ulike zionistiske miljøer, mens resten var privatpersoner. 17 av deltakerne på konferansen var kvinner, i tillegg var ti ikke-jøder invitert. Over halvparten av delegatene kom fra Øst-Europa, en av fire kom fra Russland.

I løpet av tre dager kom kongressen fram til et arbeidsprogram som ble kjent som Basel-programmet. Zionistbevegelsen tok sikte på å etablere for det jødiske folk et lovlig hjem i det geografiske landområdet kjent som Palestina. For å oppnå dette vedtok zionistkongressen følgende program:

  1. Fremme bosetting av jødiske bønder, håndverkere og handelsfolk i Palestina.
  2. Samle jøder i lokale eller generelle grupper, i henhold til lovene i de ulike landene.
  3. Styrke den jødiske selvfølelse og bevissthet.
  4. Ta forberedende skritt for å oppnå de statlige tilskuddene som er nødvendig for å oppnå de zionistiske målene.

Under den første zionistkongressen ble det også vedtatt at Hatikva skulle være zionismens hymne. Hatikva ble etter Israels uavhengighet i 1948 landets nasjonalsang. Under zionistkongressen ble også det israelske flagget født.

Etter konferansen skrev Hertzl i sin dagbok;

«Skal jeg i ett ord oppsummere Basel-kongressen – som jeg skal være forsiktig med å snakke om offentlig – så må dette være dette: I Basel grunnla jeg den jødiske staten. Hvis jeg snakker høyt om dette i dag, vil jeg bli møtt med universell latter. Men kanskje om fem år, og i alle fall om 50 år, vil alle innse det.»

Litt mer enn 50 år senere, 14. mai 1948, ble staten Israel opprettet. Bildet av Theodor Hertzl hang i bakgrunnen da uavhengighetserklæringen ble proklamert.

Bildet av Theodor Hertzl hang i bakgrunnen mens David Ben-Gurion erklærte staten Israel opprettet. (Foto: Wikipedia)
Bildet av Theodor Hertzl hang i bakgrunnen mens David Ben-Gurion erklærte staten Israel opprettet. (Foto: Wikipedia)

Kilder:

Store norske leksikon

Wikipedia

Forrige artikkelPalestinske flyktninger får mest av FN
Neste artikkelBer FN om hjelp til å frigi israelere fanget av Hamas
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Bjarte Bjellås ble journalist i MIFF fra 1. januar 2017. Etter journaliststudier jobbet han i Fædrelandsvennen og Vennesla Tidende.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -