Historien om “Operasjon Frukthage”

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

6. september 2007 ødela israelske jagerfly et atomanlegg i Syria. I forrige uke publiserte Der Spiegel flere nye detaljer om “Operasjon Frukthage”.

Det tyske magasinet har gjort hele artikkelserien tilgjengelig online i engelsk oversettelse. En rekke av opplysningene er tidligere gjengitt i artikler og nyhetsnotiser i Porten til Midtøsten, men her gjentar vi noen hovedpoenger og sider ved historien som hittil ikke har vært så kjent.

Jevnet med jorden
F-15 jagerne som gjennomførte “Operasjon Frukthage” tok av fra flybasen Ramat David sør for Haifa sent på kvelden 5. september 2007. Det startet med ti fly som dro vestover ut i Middelhavet, tilsynelatende på rutineøvelse, men syv av flyene dreide senere nordøstover og kom inn mot den syriske kysten i svært lav høyde. Etter at en radarstasjon ble ødelagt med presisjonsvåpen, tok det omkring 18 minutt til de nådde Deir el-Zor-området, dypt inne på syrisk territorium. Atomanlegget i Al Kibar ble helt utslettet rundt klokken 01.00 om morgenen 6. september. “Som alltid, i denne typen angrep, var bombene langt mer ødeleggende enn nødvendig”, skriver journalistene Erich Follath og Holger Stark.

Kontakt gjennom Tyrkia
Straks statsminister Ehud Olmert mottok meldingen om at oppdraget var fullført, ringte han til Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan. Olmert forklarte situasjonen, og ba sin tyrkiske kollega gi beskjed til Syrias president Bashar Assad at Israel ikke vil tolerere noe nytt atomanlegg. Statsministeren signaliserte også at Jerusalem ikke planla noen flere fiendtlige handlinger, og at han ville legge lokk på saken dersom Assad gjorde det samme.

De første timene var det helt stille på syrisk side, men om ettermiddagen 6. september meldte den syriske hæren at de hadde skutt mot israelske jagerfly, som hadde sluppet “drivstoff-tanker” over åpne områder nord i Syria. De ulike nyhetsmeldingene fra dagene som fulgte er samlet her.

Samarbeid med Nord-Korea
Etter et par uker kunne den britiske avisen The Telegraph avsløre at Israel hadde rammet et militært samarbeid mellom Nord-Korea og Syria.

– Det er uklart om anlegget [som israelerne ødela] ble brukt til [atom]forskning eller lager for langtrekkende raketter, skrev utenriksredaktør Con Coughlin den gang. I månedene som fulgte, og senest sommeren 2008, hadde ulike lekkasjer, spesielt fra amerikansk etterretning, hevet det over enhver tvil at IDF ødela et syrisk atomanlegg.

Det har også tidligere kommet fram at IDF hadde elitesoldater på bakken som tok med seg jordprøver fra Al Kibar noen uker før angrepet. Radioaktiviteten i jordprøvene gjorde det klart at dette var noe annet enn et konvesjonelt anlegg.

Et ukjent drap
Mens det fremdeles ble presentert ulike spekulasjoner om hva som egentlig skjedde 6. september 2007, raste den hemmelige krigen mellom Israel og aksen Iran-Syria-Hizbollah videre. 12. februar 2008 ble Hizbollahs øverste militære leder, Imad Fayez Mughniyeh, drept av en bilbombe i Damaskus.

Drapet på den syriske brigadergeneralen Mohammed Suleiman fem måneder senere er mye mindre omtalt. Suleiman var på den tiden en av president Assads nærmeste sikkerhetspolitiske rådgivere og mannen som representerte Damaskus i atomspørsmål.

Første helgen i august 2008 dro Suleiman til sitt feriehus i Tartous på den syriske middelhavskysten. En morgen da Suleiman skulle bade, lå en yacht omkring 50 meter utenfor kysten.

– Ingen hørte en gang skuddene, som sannsynligvis ble avfyrt fra presisjonsrifler utstyrt med lyddempere. Men de kom helt klart fra sjøen, og rammet Suleiman i hodet, brystet og nakken. Generalen døde før livvaktene kunne gjøre noe for ham. Yachten fraktet snikskytterne bort og forsvant ut i internasjonalt farvann, avslører Der Spiegel.

Syriske myndigheter holdt drapet på generalen hemmelig i flere dager. Da nyheten endelig kom ut, ble det spekulert i om Suleiman hadde blitt en for stor belastning for Assad, og at drapet var bestilt fra høyeste hold i Damaskus. “For eksperter er det imidlertid det mest sannsynlige scenario at israelerne stod bak den svært profesjonelle likvideringen,” skriver de to tyske journalistene.

Resultatene
Hva oppnådde Israel med “Operasjon Frukthage”? Erich Follath og Holger Stark konkluderer slik:

“Dersom iranerne planla å bygge en “reserve”-atominstallasjon i Syria, et backup plutoniumsanlegg, ble deres planer stanset. Men tiden er på Teherans side. Iranerne har allerede nådd kapasitet til, når som helst, å begynne å bygge atomvåpen dersom de ønsker det. Iran er like ved å bli en atommakt.

Og Syria? Det er ingenting som antyder at Damaskus vil eller kan være i stand til å leke med ilden igjen. En konvensjonell fabrikk er bygd over ruinene av Al Kibar-anlegget.”

Relaterte artikler:
En hemmelig krig er allerede i gang



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag