300.000 på flukt fra tørke i Syria

Det er utgitt en FN-rapport om vannsituasjonen i verden nå og i årene framover. Ifølge omtalen i Jerusalem Post er det deprimerende lesning, ikke minst for Midtøstens vedkommende. Der er forbruket av vann vesentlig større enn tilførselen av vann.

Kartet viser oppsamlingsområdene til elvene Eufrat og Tigris i Tyrkia, Syria, Irak, Iran og Saudi-Arabia. Vannføringen i Eufrat er blitt kraftig redusert de siste årene.

 

Aller verst er situasjonen i Syria. Ifølge Guy Bechor forteller FN-rapporten at mer enn 300.000 syriske familier har måttet flytte fra sine hjem i det østlige Syria på grunn av tørke. De er blitt kjørt inn i storbyer og etterlatt der uten noe å leve av. Mange av dem bor i telt. En stor del av dem er kurdere, og regjeringen bryr seg lite om dem.

Årsaken til katastrofen er et uvettig jordbruk helt fra 1960-tallet av. Bøndene ble tvunget til å dyrke vannkrevende avlinger slik som bomull og hvete, i stedet for den kvegdriften de hadde drevet med tradisjonelt i de tørre områdene. Det førte til at de måtte grave et stort antall brønner, Bechor nevner tallet 420.000 brønner som ble gravd ulovlig mens myndighetene lukket øynene. Dermed ble det et stort overforbruk av grunnvann. Grunnvannet sank mer og mer, forurensning kom inn og ødela vannet fullstendig.

Eufrat tørker
Tradisjonelt har den viktigste vannkilden i Syria vært Eufrat-elven. Den kommer fra Tyrkia. Men tyrkerne bruker nå mer og mer av vannet selv, og mindre og mindre kommer over til Syria og Irak. Innen 10 år frykter man at det ikke vil komme noe vann ut fra Tyrkia. Allerede nå er vannføringen i Eufrat så liten, og forurensningen så stor, at fisken er i ferd med å dø ut. Fiske har vært en viktig næring for befolkningen langs elven.

Også en annen viktig elv, Aasi (Orontes) har mye mindre vann enn tidligere på grunn av den generelle tørken i området. Også der dør mye av fisken.

Alle disse krisene har ført til at den samlede avlingen av korn i Syria i 2009 endte under 1 million tonn, mens planene egentlig var 1,9 millioner tonn. Syria må importere mye av maten, men har ikke penger å betale med.

Gennesaretsjøen
Den syriske regjeringen kan ikke innrømme at dens politikk har ført til en sult-katastrofe av lignende type som vi ofte ser i Afrika. Men noe av det syrerne ønsker seg mest av alt, er adgang til Gennesaretsjøen i Nord-Israel. Da tror Bechor at den syriske regjeringen vil flytte minst en million mennesker til Golan, og så øke vannforbruket slik at Gennesaretsjøen etter hvert blir tappet ut og ødelagt. På Golan er det mer regn enn mange andre steder i regionen, men Bechor tror ikke at det blir nok.

Bechor tror også at denne millionen syrere ganske snart vil starte “motstand” mot Israel. Og Assad vil beklage så mye, han klarer ikke å finne ut hvem som sender rakettene og selvmorsbomberne.

Dette er forhold Israel bør ha i tankene før det blir inngått en eventuell avtale om Golan-høydene.

Israel
Verdensbanken mener at israelerne bruker 4 ganger så mye vann per hode som palestinerne. Israelerne mener at det virkelige tallet er bare halvparten av det. [Kanskje har det sammenheng med at Israel i økende grad bruker avsaltet vann som ikke belaster de vanlige vannsystemene?] Men alle rike land (som Israel) bruker mer vann enn fattige (som naboene).

Israel hevder at palestinerne utnytter vannet mye dårligere enn de burde. De bygger ikke anlegg for kloakk-behandling og gjenbruk til vanning, for eksempel. Det er mye som skal avtales og ordnes i en fredsavtale. Det er klart at vannet vil være ett av de viktige spørsmålene i forhandlingene.

Kilder: En artikkel 22. april 2010 av D. Bloomfield på jpost.com (Jerusalem Post), to artikler av Guy Bechor på ynetnews.com (Yediot Aharonot) (5. mars 2010 og 3. august 2009).

Relaterte artikler:
Hva skjer dersom Israel oppgir Golan?
Vannmangel i Egypt

 



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Ingen artikler å vise