«Israel ble opprettet på grunn av Europas dårlige samvittighet etter Holocaust.» Denne påstanden blir gjentatt ofte, men er den korrekt? Hvor mange jødiske flyktninger var Norge villig til å ta imot etter andre verdenskrig?
Det var ikke mer død og flere overgrep i krigen mellom jøder og arabere i 1948 enn det som var, og dessverre er, vanlig i kriger. Israel er ikke himmelen, men landets militære rulleblad tåler avgjort sammenligning med andre land som ingen roper etter å boikotte.
Etter arabisk syn, som de fleste meningsdannerne i Norge støtter, er det opplagt at jøder ikke skal få tilbake eiendommer de eide fram til 1948. Samtidig er det like opplagt for disse folka at arabere skal få tilbake det de eide fram til 1948.
Eneste løsning på det palestinske flyktningproblemet vil være integrering i landene hvor deres etterkommere nå bor. Tilbakevending til Israel er ikke mulig, og kravet om dette bidrar bare til å skape en konflikt uten ende.
Israels FN-ambassadør Ron Prosor poengterer at Israel har klart å absorbere sine flyktninger.
Dersom jeg overlever vil jeg bli en aktiv zionist, sa Noah Klieger til seg selv da han var i Auschwitz som tenåring. Den 82 år gamle journalisten har fortsatt et glødende engasjement for den jødiske staten.
Amotz Asa-El er redaktør av den internasjonale ukeutgaven av Jerusalem Post. 30. mai hadde han en artikkel om israelske militære tilbaketrekninger gjennom tidene. Her tar
Bakgrunn Resolusjon etter uavhengighetskrigen i 1948. Resolusjon 194 er datert 11. desember 1948. Under følger tekst i engelsk oversettelse. Kilde er Ariel Center for Policy
Kjerneinnholdet i erklæringen: Det jødiske folk ble født i Israel. Her ble deres åndelige, religiøse og politiske identitet formet. Den moderne staten Israel erklæres, på bakgrunn av jødenes naturlige og historiske rett til landet, samt FNs resolusjoner. Israel rekker en hånd i fred mot alle naboland.
I november 1947 vedtok FNs generalforsamling med 2/3 flertall at Palestina skulle deles i en jødisk og en arabisk stat. I januar var det klart at Storbritannia (som hadde styrt Palestina som et mandat siden 1. verdenskrig sluttet) ville trekke seg ut. Det var også klart at araberne ikke ville godta noen jødisk stat, men angripe militært. Det var allerede en krig mellom jøder og arabere i selve Palestina, en krig hvor britene grep inn av og til. Men når britene trakk seg ut, ville også de arabiske nabostatene gå til angrep med sine hærer. Ingen land i verden ville gjøre noe for å forsvare jødene. Ingen ville gi dem våpen til å forsvare seg med, heller. Storbritannias rolle var å konfiskere så mye våpen som mulig fra jødene. Det var ikke sikkert at noen i verden ville selge våpen til jødene i mengder som monnet. I så fall var det bare mulig hvis jødene kunne betale kontant.
© 2024 Med Israel for fred
