– Israel vil fortsatt eksistere om 64 år

Nobelpris-vinner i kjemi, Daniel Shechtman. (Foto: Wikipedia)
Nobelpris-vinner i kjemi, Daniel Shechtman. (Foto: Wikipedia)

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

Den israelske forskeren Daniel Shechtman mottok i desember 2011 Nobelprisen i kjemi. Under sin tale på Nobel-banketten i Stockholm uttalte han at forskere har en plikt til å “fremme utdanning, rasjonell tenking og toleranse”.

I ettertiden har han brukt sin nye “stjernestatus” i hjemlandet til å kritisere utdanningssystemet i Israel. Han frykter det israelske samfunnet er i ferd med å fragmenteres på grunn av dårlig utdanning og store sosiale ulikheter. Disse problemene kan bli en trussel for staten på sikt, tror Shechtman.

For mange dårlige lærere
– Jeg ser at roten til utdanningskrisen ligger på barne- og ungdomstrinnene. Akademia gjør en forholdsvis god jobb. Roten til problemet er lærerne. Noen er flotte. Men mange av dem har ikke evne til å være gode rollemodeller. De klarer ikke å holde styr på klasserommet. De taper alt for mye tid på å skape gode læringsmiljøer, mener han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det finnes måter å løse dette på, tror forskeren ved Technion-universitetet i Haifa.

– Lønningene er lave og vil trolig være det i den nærmeste framtid. Noen arabiske skolesektorer har gode lærere, særlig innen kjemi. De klarer ikke å finne seg arbeid, så de blir lærere. I noen av de religiøse skolene ser de på læring som et kall, så de er ikke redde for lave lønninger. Men generelt er det nåværende systemet med høyskoler for lærere feilslått. Regjeringen finansierer høyskolene per hode. Så en høyskole som kan få 300 studenter, til dem sier regjeringen: vi vil finansiere 300 studenter. Dermed vil selvfølgelig høyskolene gjøre alt de kan for å skaffe seg 300 studenter. Det er for mange høyskoler og konkurranse om studentene. De aksepterer hvem som helst. Og da mener jeg hvem som helst. Det betyr at de som kommer inn er av lav kvalitet. De som utdannes kan ikke lære bort, fordi de ikke ble utvalgt på et godt grunnlag, argumenterer Shechtman.

Må stille høyere krav
Løsningen er å finansiere “kvalitet framfor kvantitet” og innføre et minste karakterkrav, mener professoren. Dersom ikke studentene oppnår et visst individuelt karaktersnitt, vil regjeringen ikke finansiere dem. Han mener også de gode elevene er ute etter utfordringer og at høyere krav derfor vil fostre flere flinke lærerstudenter.

– Da jeg tok over min avdeling ved Technion i 1990 startet vi et nytt program der vi satte svært høye krav. Det var det høyeste kravet ved Technion, høyere enn for ingeniørstudier og medisinstudier. Alle sa: “Du er gal! Du kommer til å få fem studenter.” Da sa jeg: “Ok, dersom det blir fem så er det greit.” Vi fikk faktisk femten studenter og er nå 70. Og de er alle flinke. Dersom du åpner et program for alle får du ikke gode og dårlige. Du får bare dårlige. De gode studentene ser etter utfordringer. Dersom læring kan bli et prestisjetungt yrke, vil man få gode folk.

På spørsmål om Israel vil eksistere om nye 64 år svarer han “Ja […] Det er ikke noe annet valg. Men vi må endre våre veier innen utdanning.”



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag