Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.
Israel har slitt i sju år med tørke og følgelig nesten tomme vannmagasiner. Men denne vinteren har regnet kommet til Israel igjen – i strie strømmer. Landets satsing på å omgjøre salt sjøvann til ferskvann har også gitt betydelige resultater, forklarer Alexander Kushner, lederen for Vannmyndighetene.
Fortsatt er det Genesaretsjøen som er hovedkilden til vann i de israelske kjøkkenkranene og i drivhusene, men en hel industri har bygget seg opp rundt avsaltingsteknologien. Det gjør at hovedvekten om kort tid vil svinge i retning av Middelhavet som Israels vannkilde nummer én. I 2014 vil 75 prosent av produksjonen komme fra avsaltningsanlegget. Problemet er at det koster mye penger.
– Å produsere vann koster penger, det kan vi ikke gjøre noe med. Uansett ser vi på hvordan vi kan redusere antallet vannselskaper, som kan skape en 5 prosents prisreduksjon. Vi ser også etter effektiviserende tiltak og nye prissystemer, sier Kushner.
– De store nedbørsmengdene gir oss et sikkerhetsnett. Det tillater oss å unngå bruk av undergrunnsreservoarer. Dersom vi håndterer dette riktig, kan vi skape en “sikkerhetssone” som vil vare fram til 2025, selv om vi skulle få to eller tre tørre år til, forklarer Kushner.
Han understreker at israelere fortsatt må være forsiktige og at spesialtiltakene i forhold til vanning i hagen, bilvask og liknende fortsatt gjelder. De siste ti årene har det private forbruket av vann sunket med 10 prosent.
