Det er ikke nødvendigvis de store og etablerte gruppene som står bak terrorangrepet i Jerusalem sist onsdag.
Scener som den som utspant seg 23. mars, da en terrorbombe eksploderte på en bussplass i Jerusalem og tok livet av én person og skadet over 30, er dessverre alt for dagligdags for israelerne.
Forsøker å svare
I ettertid er spørsmålene mange: Betyr angrepet, som tok de israelske etterretningsorganisasjonene på sengen, at en bølge av ny vold fra palestinsk side er på vei? Er det en velkjent terrorgruppe som har gjennomført angrepet, eller er det selvstendige aksjonister?
Disse spørsmålene vil vi snart få svar på, etter hvert som etterforskningen rundt angrepet skrider fram, mener Jonathan Schachter og Yoram Schweitzer. De er henholdsvis forsker og direktør ved en avdeling for terrorforskning ved Institute for National Security Studies under Tel Aviv University. I en kommentarartikkel i Jerusalem Post forklarer de for leserne i hvilken retning den palestinske terrorismen har beveget seg den siste tiden. De forsøker slik å gi et mer eller mindre spekulativt svar på hvordan angrepet har blitt organisert og utført. Vi vil her gjengi noen av de poeng som de bringer fram der.
Et terrorforsøk hver tiende dag
Det kan være fristende å spørre «hvorfor», eller «hvorfor nå», om angrepet i Jerusalem. Dette er imidlertid feil spørsmål, mener artikkelforfatterne. Selv om Jerusalem ikke har opplevd et bombeangrep på fire år har den roen Israel har levd under de siste årene vært «en illusjon».
– I følge den siste statistikken ble 36 terrorangrep planlagt i 2009, som i snitt er ett hver tiende dag. Hadde det ikke vært for den strålende innsatsen fra sikkerhetsstyrkene, inkludert PA, ville scener som det vi så onsdag – og verre – vært svært mye vanligere, forklarer Schachter og Schweitzer.
– Usannsynlig
På samme måte kan det være fristende å koble angrepet i Jerusalem opp mot den generelle økningen i konfliktnivået de siste ukene: Knivdrapene i Itamar på Vestbredden, arrestasjonen av den palestinske «terroringeniøren» Dirar Abu Sisi, det kraftige granatregnet mot Sør-Israel for to helger siden eller de hyppige rakettangrepene mot Israel. Israels militære selvforsvarsaksjoner mot terroren har også kostet liv på palestinsk side.
– Likevel er det usannsynlig at bombingen i Jerusalem var verken planlagt eller utført av de samme grupper mennesker som var ansvarlige for rakett- og granatregnet i sør, hevder de.
Alle fra Øst-Jerusalem
Når man ser på typen sprengladning som ble benyttet i angrepet, går mistanken til de samme som stod bak rørbombeangrepet mot en trafikkøy i Jerusalem 6. mars. Én kommunalt ansatt mistet hånden som følge av dette.
Samtlige av de store terroraksjonene mot Jerusalem i 2008, som var sist det var et slikt stort angrep i byen, var gjennomført av innbyggere i Øst-Jerusalem. Både skyteepisoden ved den jødiske bibelskolen Mercaz Harav i mars, bulldoserangrepene i juli og sjåføren som kjørte ned en gruppe fotgjengere på fortauene i oktober.
Har en fordel
Det er derfor ikke usannsynlig at en liten og lokal terrorcelle, som ikke har bånd verken til Hamas eller Islamsk Jihad, opererer i byen.
– Mindre celler har en fordel når det gjelder å operere hemmelig, noe som kan forklare hvorfor det ikke kom noen advarsler til etterretningstjenestene i forkant av onsdagens bombing, forklarer forskerne.
Et viktig punkt som underbygger denne påstanden: For Hamas og Islamsk Jihad er det å bli knyttet til spesifikke terroroperasjoner god reklame for deres virksomhet. Derfor pleier de å være raskt ute med å ta på seg ansvar for sine vellykkede angrep, slik at de skal få økt oppslutning. Men det har imidlertid ikke skjedd denne gangen. En talsmann for Islamsk Jihad har til og med benektet at de stod bak, selv om han lovpriste angrepet.
Inspirasjonskilde
Den eneste åpenbare linken mellom den siste tids opptrapping av konfliktnivået og Jerusalem-angrepet, er ifølge artikkelforfatterne at den økte volden kan ha fungert som en inspirasjonskilde.
Kanskje følte terroristene at tiden var inne for å gjennomføre et allerede planlagt angrep.
