IDF innkaller flere reservister til Vestbredden

Det israelske forsvaret forbereder seg på å kalle inn så mye som 70 bataljoner med reservesoldater til tjeneste på Vestbredden, for å få bukt med terrorbølgen. De første innkallelsene ble gitt denne uken.

Israelske soldater i Hebron. (Illustrasjonsfoto: IDF / Flickr.com)
Israelske soldater i Hebron. (Illustrasjonsfoto: IDF / Flickr.com)

Etter seks uker med kontinuerlige angrep og opptøyer mot israelere, regner det israelske forsvaret med at det vil kunne komme til å ta enda mange måneder før roen blir gjenopprettet. For å få bukt med den potensielt langvarige angrepsbølgen forbereder forsvaret seg på å måtte kalle inn store mengder reservesoldater til tjeneste på Vestbredden. Opp til 70 ekstra bataljoner skal kunne kalles inn, noe som vil koste 670 millioner kroner ifølge en analyse-artikkel av Ha’aretz-journalist Amos Harel.

Denne uken ga forsvaret de første innkallelsesordrene til reservister som skal tjenestegjøre på Vestbredden fra januar, skriver han. Det er fire bataljoner med soldater som så langt har mottatt innkallelse. En bataljon består gjerne av mellom 300 og 800 soldater.

 

Israels to problemer i terrorkrigen

Det er tydelig at terrorbølgen ikke vil gå over med en ”knockout”, ifølge Harels forsvarskilder. ”Israel er inne i en krig av vedvarende angrep som minner om de to intifadaene, om enn med lavere intensitet”, skriver han.

En forskjell er at angrepene denne gangen utføres av frittstående solo-terrorister, noe som gjør det enda vanskeligere enn tidligere å avdekke og stanse planer om angrep. Et annet problem for Israel, slik Harel ser det, er å finne gode avskrekkingsmetoder. Både praksisen med å ødelegge husene til terrorister og praksisen med å nekte å utlevere kroppene til drepte terrorister er kontroversielle og svært omdiskutert, skriver han.

 

Hva Israel har å bekymre seg for

Israel har to faktorer å være bekymret for når det gjelder den palestinske siden, mener Harel: For det første er det påfallende at hyppigheten og intensiteten i angrepene skjer i et omfang som passer de palestinske selvstyremyndighetene bra. Angrepene gjør at Israel daglig må betale en pris, men er samtidig ikke store nok til å sette i fare selvstyremyndighetenes kontroll over PA-områdene. Dette gjør at det palestinske lederskapet ikke har noen reell interesse av å stoppe volden, skriver journalisten.

For det andre er det tydelig at Hamas forsøker å sette i verk et mer dramatisk angrep på Vestbredden, som et skyteangrep med mange ofre eller en selvmordsbombing. Dersom de skulle lykkes med det, ville det kunne føre til en alvorlig eskalering av konfliktnivået.

Det har kommet nyheter om nye angrep så godt som daglig siden ekteparet Eitam og Naama Henkin ble drept i et skyteangrep på Vestbredden 1. oktober. Til sammen er 14 israelere drept i perioden fra da av og fram til i dag, fredag 13. november.

 

Minner om starten av intifadaen

Harel mener det er vanskelig å unngå å se likhetene mellom innledningsfasen i den andre intifadaen for 15 år siden, og den siste seks ukers perioden: Mengder av sikkerhetsmannskaper mobiliseres, og lange dager avløser hverandre med nye dager med nye angrep, så mange at man ikke evner å huske det ene angrepet fra det andre noen dager senere. Både israelsk etterretning og PA-lederne sier bestemt at den pågående angrepsbølgen ikke er å regne som noen ny intifada. De forrige intifadaene var kjennetegnet av handlingsplaner med klare mål, organisert av ledere og med massiv deltakelse. Ingen av disse kjennetegnene gjelder for den nåværende terrorbølgen. Derfor regner ikke det israelske forsvaret med at uroen vil vare like lenge som den fem år lange intifadaen på begynnelsen av årtusenet.

Likevel er det ikke mye som skal til for å destabilisere situasjonen slik at en ny intifada eskalerer, advarer Harel. En fordel for Israel dersom dette skulle bli utviklingen, er at forsvaret denne gangen er godt forberedt og ikke vil bli overrasket. En annen fordel er at PA har valgt å opprettholde i alle fall noen grad av sikkerhetssamarbeid med Israel.

Forrige artikkelFar og sønn drept i skyteangrep
Neste artikkelFaktasjekk på Fredrik Græsvik
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Tor-Bjørn Nordgaard (f. 1980) er fra mars 2016 ny redaktør av MIFFs avis Midtøsten i fokus. Nordgaard har jobbet som journalist for MIFF fra 2014. Han har bakgrunn som frilansjournalist og forfatter. Tlf. 95278159 E-post: tor-bjorn@miff.no Følg Nordgaard fra Facebook-siden https://www.facebook.com/mifftbn/
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -