Israels demografiske situasjon

Med en énstatsløsning vil jødene raskt komme i mindretall, dersom de ikke er det allerede. Det forklarer hvorfor Ariel Sharon, Ehud Olmert og nåværende statsminister Benjamin Netanyahu har åpnet for en løsning for to stater med to folk.

En jødisk og arabisk jente i samtale. (Illustrasjonsfoto: U.S. Embassy Tel Aviv, flickr.com)
En jødisk og arabisk jente i samtale. (Illustrasjonsfoto: U.S. Embassy Tel Aviv, flickr.com)

En av de største sakene for jødene i Israel, er demografien. Demos betyr folk, grafi betyr beskrivelse. Altså å beskrive folkene. Det vil i Israels tilfelle først og fremst si faren for at jødene skal komme i mindretall i sitt eget land og komme tilbake til situasjonen de var under i århundrer: De hadde ingen sted i verden hvor de var frie og kunne styre seg selv, ikke noe område som alltid tok imot jødiske flyktninger. I en artikkel fra Associated Press, gjengitt på ynetnews.com (Yedioth Aharonoth) er det en del synspunkter og tall i denne saken. Denne artikkelen bygger mest på dette.

I en tale nylig la finansminister Yair Lapid vekt på den demografiske trusselen: “Hvert øyeblikk vi ikke er skilt fra palestinerne [ved at de har sin egen stat], er det en klar trussel mot at Israel eksisterer som en jødisk stat.”

 

Historie

Da britene overtok kontrollen over Palestina [Israel, Vestbredden og Gaza] etter 1. verdenskrig, var det omtrent 750.000 mennesker der. 78 % var muslimer (585.000), 11 % var jøder (82.500) og 10 % var kristne (75.000). Både muslimene og de kristne var stort sett arabere.

I 1947, da FN vedtok å dele Palestina i to uavhengige stater, en arabisk og en jødisk, bodde det ca. 1,8 millioner mennesker i Palestina. 60 % (1.080.000) var muslimer, 31 % (558.000) var jøder og 8 % (144.000) var kristne. – Vår kilde har tallene fra Joseph Chamie, en tidligere leder av FNs befolkningsavdeling.

Under krigen fra slutten av 1947 og til våren 1949 (med våpenhviler innimellom) flyktet hundretusener av palestinere, både muslimer og kristne, samtidig som jøder fra mange land (ikke minst arabiske) strømmet til Israel. I 1950 utgjorde jødene 87 % av befolkningen i Israel.

 

Dagens situasjon

Ifølge tall fra offisiell israelsk og palestinsk statistikk bor det i dag litt over 12 millioner mennesker i det området britene kalte Palestina (Israel, Vestbredden og Gaza). Av dem bor 8,1 millioner i Israel. 6,1 millioner av dem er jøder (ca. 75 %). 1,68 millioner er arabere (21 %).

Det palestinske sentralbyrået regner med at det bor litt over 4,4 millioner arabere (palestinere) i det området de krever for en palestinsk stat: Øst-Jerusalem, Vestbredden og Gaza. Med utgangspunkt i disse tallene er det 6,1 millioner jøder og nesten 5,8 millioner arabere i hele området (Israel, Øst-Jerusalem, Vestbredden og Gaza). Det betyr at dagen da araberne er i flertall hvis dette blir én stat, slik noen ønsker, er ganske nær.

Hvis man gjør som noen israelere ønsker (men palestinerne neppe vil godta), å holde Gaza utenfor, er jødene i dag 61 % av befolkningen. Ifølge de trendene man kan forutse, vil jødene da komme i mindretall på 20-25 år.

 

Med to stater

Dersom det blir en tostatsløsning der Israel blir tilnærmet som i dag, blir den demografiske trusselen borte, regner man med. I dag får araberne i Israel flere barn enn jødene. Men trenden er at araberne får færre, jødene flere barn, så i løpet av en generasjon ventes det at de får like mange barn. Da vil jødene kunne beholde flertallet hvor lenge det skal være.

 

Politikere har byttet syn

En rekke politikere som tidligere gikk inn for at Israel skulle beholde Vestbredden, skiftet syn. Mest kjent er vel to tidligere statsministere, Ariel Sharon og Ehud Olmert. Også dagens statsminister sier nå at han går inn for “to stater for to folk”, der altså den ene av staten har varig jødisk flertall. Faren for at jødene skal komme i mindretall, er nok det viktigste argumentet for en tostatsløsning for mange israelere.

Ariel Sharon sa det slik: “Det er umulig å ha en jødisk, demokratisk stat og på samme tid kontrollere hele Eretz Israel. Dersom vi insisterer på å oppfylle drømmen i sin helhet, risikerer vi å tape alt.”

Utenriksminister Avigdor Lieberman går enda lenger. Han vil flytte grensen slik at noen deler av Israel blir overført til Vestbredden. Det gjelder noen av de delene hvor det bor nesten bare arabere.

 

Ettinger

Yoram Ettinger – kjent israelsk debattant på høyresida i israelsk politikk – mener at antall arabere (palestinere) er kraftig overdrevet i offisiell statistikk og at veksten i det arabiske folketallet vil bli mye mindre enn antatt. Han går inn for å innlemme Vestbredden i Israel og gi innbyggerne der fulle borgerrettigheter. Men de fleste israelerne synes ennå at det er for risikabelt, nettopp ut fra det demografiske aspektet.

 

Konklusjon

Som vi har sagt så mange ganger før: Et stort flertall av israelerne ønsker i prinsippet en tostatsløsning. Men da skal den ene staten ha et klart, jødisk flertall. Problemet er at araberne generelt, og palestinerne spesielt, krever “rett til å vende tilbake” som betingelse for en tostatsløsning, det vil si at millioner av palestinere over hele verden skal ha rett til å flytte inn i selve Israel, slik at Israel i løpet av få år får muslimsk flertall. Det er hovedgrunnen til at den foretrukne løsningen inntil videre ikke mulig i praksis.

 

Relaterte artikler:

 

Støtter MIFF en palestinsk stat?

Med Israel for fred (MIFF) som organisasjon tar ikke noe standpunkt for eller imot en palestinsk stat. Vi har plass til medlemmer med ulike syn i denne saken, slik det også er veldig ulike syn innad i Israel. I dagens situasjon er en av våre fremste oppgaver å forklare hvorfor en palestinsk stat ikke er mulig i praksis, i hvert fall ikke på kort sikt. Det er de aller fleste israelerne enige om.

 

Jødene har rett til landet

Motstandere av Israel hevder ofte at jødene ikke har noen rett til Israels land. For det bodde folk i området fra før, og de ønsket ikke noe flertall av jøder der. Hva svarer MIFF?

 

Palestinernes fantasistat

Dagens “Palestina” er en fantasistat, som ikke har noen fungerende regjering og som heller ikke oppfyller kravene til en stat i folkeretten. Samtidig finnes det allerede to palestinske enheter som langt på vei oppfyller kravene.

 

Forrige artikkelJihadister truer jøder i Europa
Neste artikkelNår Dagbladet bruker Moseloven
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no