Den vesle bygda som glømte at det var jul

Det er to uker igjen til jul, men her i Tel Aviv er det lite som minner om adventstid. De siste dagene har det vært strålende sol og helt opp til 28 varmegrader, og det er ikke et eneste julevindu å se noe sted. Kjøpesenterne er ikke overfylte som hjemme, og ingen stresser livet av seg med julegaveinnkjøp. For en som har vokst opp i et samfunn som kollektivt begynner nedtellingen til jul allerede i oktober, føles alt dette uvant. Noen ganger føles det som om jeg har havnet midt oppi Alf Prøysens "Den vesle bygda som glømte at det var jul".

 

Av Mie Storbekken Lindstad.

Det er to uker igjen til jul, men her i Tel Aviv er det lite som minner om adventstid. De siste dagene har det vært strålende sol og helt opp til 28 varmegrader, og det er ikke et eneste julevindu å se noe sted. Kjøpesenterne er ikke overfylte som hjemme, og ingen stresser livet av seg med julegaveinnkjøp. For en som har vokst opp i et samfunn som kollektivt begynner nedtellingen til jul allerede i oktober, føles alt dette uvant. Noen ganger føles det som om jeg har havnet midt oppi Alf Prøysens “Den vesle bygda som glømte at det var jul”. For når man bor i et land hvor majoriteten av befolkningen tilhører en annen religion enn kristendommen, med andre tradisjoner og høytider, så kommer ikke jula av seg selv. Det positive med det er at julaften derfor heller ikke kommer “som julaften på kjerringa”. Man må riktignok gjøre en innsats og gå ut og lete etter alt som smaker og dufter av jul, men man kan ta alt litt mer med ro og har tid til å tenke seg om. Man slipper å bli påminnet alle julegavene man ikke har fått kjøpt bare man stikker hodet ut av døra, og det er få ting som føles mer befriende enn dét. Julestemning er heldigvis ikke tilknyttet overdreven handling, det er noe man kan lage selv hvis man vil. En improvisert julekalender av en korktavle og 24 nåler kan gjøre underverker. Fire lilla telys på et lite fat likeså. Mandariner, nøtter, fiken og danske pepperkaker fra den lokale matbutikken gjør susen, og hvis man er heldig kan man toppe det hele med en julegave i posten fra  en lillesøster hjemme i Norge. Det føles merkelig å være i Det Hellige Land og likevel måtte lete etter jula, men samtidig føles jula litt mer ekte her. I dag har jeg vært i Jerusalem på skoletur, og da vi hadde omvisning i en kirke i gamlebyen, stilte en liten gruppe asiatiske turister seg opp foran alteret med en prest. Sammen fremførte de nydelige julesalmer for alle som var i kirken, og noen ganger er en julesang alt som skal til. Jula er der man vil den skal være, det handler bare om å lete godt no.

 



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Ingen artikler å vise