Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

To appeller fra støttemarkeringen

Arkivbilde fra støttemarkeringen i januar 2009.
Arkivbilde fra støttemarkeringen i januar 2009.
Som student i Beersheba har Cathrine Paulsen opplevd på kroppen hvordan det er å leve under trusselen av terror-rakettene til Hamas. Michael Nyave holder appell på vegne av alle norske innvandrere som støtter Israel.

I forrige skoleår var Cathrine Paulsen student i Beersheba. På støttemarkeringen for Israel lørdag 24. november forteller hun hvordan hun opplevd det.

Cathrine Paulsens appell

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=f-UaYGVUbj0[/youtube]

  • Dette er basert på forhåndsskrevet manus, og kan avvike ørlite fra framføring.
Cathrine Paulsen. (Foto: Privat)
Cathrine Paulsen. (Foto: Privat)

For noen måneder siden kom jeg hjem etter og bodd og studert i Israel, nærmere bestemt i Sør-Israel i byen Beer Sheva, i et år fra august 2011 til Juni 2012. I løpet av et år har jeg opplevd mye, både fine ting og skremmende ting. Det som var skremmende var rakett angrepene som jeg opplevde. Jeg dro fra Norge hvor det er trygt til Beer Sheva hvor jeg ble utsatt for konstante rakett angrep. Etter å ha vært i Beer Sheva i bare to uker så opplevde jeg mine første rakett angrep. Det var det mest skremmende jeg noen gang har opplevd. Det er en gang fra min andre uke i Beer Sheva som sitter spesielt i meg. Jeg sto på kjøkkenet da jeg plutselig hørte sirenene, jeg løp ut i trappeoppgangen som vi har fått beskjed om å gjøre hvis vi ikke rekker å komme oss til et bomberom i løpet av de 60 sekundene vi hadde. Jeg satte meg ned inntil veggen og ventet. Da det var ferdig gikk jeg inn for å roe meg ned men det rakk jeg ikke på grunn av et nytt angrep fra Gaza. Jeg løp ut igjen og satte meg ned til veggen og holdt hendene mine foran ørnene og gråt for å ikke høre sirenene. Sirenene er noe jeg ikke ønsker folk til å oppleve. Man kan gå på gaten og plutselig så kan sirenen begynne og da er det bare en ting som gjelder – og finne et trygt sted å gjemme seg på 60 sekunder. Da lyden fra sirenene forsvant var det stille i noen sekunder, og da kom det 7 smell. Jeg ville hjem tenkte jeg der og da, og jeg fikk spørsmål fra min mor om jeg ville dra hjem. Da tenkte jeg, jeg kan dra hjem men det kan jo ikke israelerne som bor her. De kan da ikke bare dra hjem fordi dette er hjemmene deres.

Ikke bare har jeg opplevd rakett angrep på dagen, men også på natten. Jeg har også blitt revet ut fra sengen på grunn av sirenene. Jeg kan med hånden på hjerte si at man ikke føler seg trygg å legge seg til å sove etter et rakett angrep. En annen gang som jeg husker veldig godt var da en av rakettene som ble skutt mot Beer Sheva traff en tom barneskole, bare 10 minutter unna meg. Istedenfor å holde meg i ro der jeg sto, så løp jeg til vinduet for å se. Jeg merket at vinduene dirret og da jeg så opp, så jeg røyken fra raketten.

Flere har sagt til meg at det jeg sier ikke er sant fordi sånt skjer ikke i Israel. Jeg har sittet i bomberom, jeg har følt den frykten som mange israeler føler til daglig. Selv om dette er hverdagen til mange israelere, så blir man aldri vant til rakett angrep. Dette er terror det som israelerne blir utsatt for. I de siste dagene som har vært så ble Beer Sheva gjort om fra å være en by der det er mye live til å bli en krigssone. Hvor gatene var tomme og campuset på Ben-Gurion universitet ble tømt av studenter hvor det til daglig er veldig travelt. Jeg har mange gode venner i Beer Sheva og resten av Israel. Mine tanker går til de som er rammet av denne konflikten og jeg håper verden har fått opp øyene for hva som skjer i Sør-Israel til daglig.

 

Innvandrere for Israel

Vi kan ofte få inntrykk av at fiendtligheten til Israel er stor blant norske innvandrere, men dette er på ingen måte gjeldende for alle innvandrere til Norge. Den største gruppen innvandrere til Norge kommer fra Polen, et land som Israel ser på som et av sine nærmeste allierte i Europa. Vi har innvandrere fra USA, hvor 7 av 10 amerikanere uttrykker klar støtte til Israel. Bare for å nevne noen eksempler.

Vi har også mange afrikanske innvandrere som støtter Israel. På støttemarkeringen 24. november er det en taler fra Ghana som representerer denne gruppen. Michael Nyave har bodd i Norge siden 2003. Han er leder for Oslo-avdelingen av en evangelisk trossamfunn med utspring i Ghana, Global Evangelical Church. Han er også leder for et landsomfattende internasjonalt studentnettverk som omfatter alle universiteter og høyskoler i Norge. På markeringen taler han på vegne av innvandrere i Oslo som støtter Israel.

 

Michael Nyaves appell

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=HkMbtB-Zl4Y[/youtube]

  • Dette er basert på forhåndsskrevet manus, og kan avvike ørlite fra framføring.
Michael Nyave. (Foto: Privat)
Michael Nyave. (Foto: Privat)

Honourable Members of Parliament, other Diplomatic Corps, Ladies and Gentlemen, Israel, like many other countries was colonized before having their landmark, recognition given to their existence by the UN in 1948.

I believe this panel that ruled in their favour 65 years ago was moved by a strong emotion, the result of the holocaust, an embarrassing number of lost of innocent lives.

Let us admit the existence of Israel. Something which does not exist does not have a name.

I advised and appeal that all considerations be given before passing out judgement. We have about 60,000 African migrants living in this country and I believe 40,000 of them that forms about 68 percent are in support of Israel. I believe also that the main parties that are involved in this battle are religious. I therefore appeal to both parties not to use their personal discretion over the issue but rather consult the Divine for the way forward. The Divine will not encourage continuous bloodshed, but rather suggest a lasting solution.

There is this saying that “when two wild animals are fighting, it is the grass that suffers”. This grass in this case could be pregnant women, this grass, could be innocent children, and to an extent, this grass could be the World Community. Let us all have the goal of peace over this little piece of Land in question.

In this direction, I appeal to the Government of Norway and the people of Norway, to play our cards well in this crucial time. Always standing in the gap for the purpose of achieving the goal of peace, let us have at the back of our minds “I WILL BLESS THOSE WHO BLESS YOU AND I WILL CURSE THOSE WHO CURSE YOU”, a promise to Israel through Abraham.

I will personally ask the World Community not to be quick to pass judgement, but to carefully weigh the merits of both sides of the conflict for an amicable settlement. Should we continue in hatred throughout all generations? No! It must end somewhere.

Long live Norway, Long live Israel, let there be peace in Jerusalem. God bless you.


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart