18. januar 2005 hadde Jonathan S. Tobin et innlegg i Jerusalem Post. Han er redaktør av Jewish Exponent i Philadelphia i USA. Han setter ord på en del dilemmaer som Israels venner i USA står overfor. Noe av det samme kan nok norske venner også kjenne på av og til.
Her er noen poeng fra Tobins innlegg, fritt gjengitt:
Abbas det samme som Arafat
De amerikanske jødene som var skeptisk til Oslo-prosessen, synes de kjenner igjen dagens situasjon: Abbas har personlig vært innblandet i terror. Han har erklært at han ikke vil avvæpne terror-gruppene. Han støtter de palestinske flyktningenes «rett til å vende tilbake». De spør hvorfor noen skulle tro at en slik mann skulle være forskjellig fra Arafat.
Falskt bilde i Oslo-prosessen
De fleste amerikanske jødene støttet Oslo-prosessen fra den begynte i 1993. Men etter hvert oppdaget mange av dem at både israelerne og Clinton-administrasjonen underslo palestinernes brudd på avtalene. Til slutt undergravde det tilliten til hele Oslo-prosessen. En stadig voksende bevegelse blant de amerikanske jødene tok konsekvensen av dette og uttrykte skepsis.
Hva nå?
Mange amerikanske jøder har tatt skepsisen med seg til det som pågår nå også. Enda en gang ser det ut for at «fredsvilje» skal være å la være å rapportere om og ta hensyn til alt det på palestinsk side som forteller at de ikke ønsker en ekte fred.
Riktignok sier både statsminister Sharon og «den alltid håpefulle» Shimon Peres at de ikke tror mer på palestinerne enn det de ser. Men det er et dilemma for Israels amerikanske venner. For det kan godt hende at de – som forrige gang – har rett der israelske generaler tar feil. Men det er ikke lett å overbevise andre om det. Amerikanere som forsøker å framstå som mer israelske enn israelerne, virker ikke veldig troverdige. Dertil kommer at det er israelerne selv som bor i Israel, betaler skatt der, gjør militærtjeneste og skal leve eller dø med konsekvensene.
Morton Klein, zionistlederen som stod i spissen for amerikanske jøders skepsis på 1990-tallet, er ikke mer imponert av Abbas enn han var av Arafat. Han sier at vi bør være meget oppmerksom på at Abbas var en nær medarbeider av Arafat i 40 år.
I dagens situasjon ønsker Israels lovlig valgte regjering at Israels amerikanske venner ikke skal gjøre noe som skader mulighetene for en viss grad av stabilitet, om ikke akkurat fred. Sharon kan, med rette, vise til at han har flertallet i den israelske befolkningen med seg. Den israelske regjeringen ønsker derfor at Israels venner i USA ikke skal sette for mye fokus på det negative Abbas har sagt og gjort overfor Kongressen og det amerikanske folket.
Men denne gangen, som sist, kan ulike grupper israelere og deres venner i utlandet mene det de vil om fredsprosesser. I lengden er det bare palestinerne selv som kan vise hvem som har rett og hvem som tar feil, altså om en ekte fred er mulig eller ikke.
