De evangeliske kristne i USA (evangelicals) er Israels beste venner. Men store jødiske grupper i landet er mer opptatt av lett adgang til abort og av «homofiles rettigheter» enn av Israel. De utpeker Israels venner til politisk hovedfiende.
Jonathan Rosenblum er en ultra-ortodoks (haredi) jøde. Han har en fast spalte i Jerusalem Post. 26. januar 2006 brukte han den til å skrive noe om forholdet mellom jøder og kristne i USA. Det følgende bygger mest på denne artikkelen.
Anti-Defamation League, ADL, er en jødisk organisasjon i USA, med stor påvirkningskraft i opinionen. I november 2005 kom lederen for ADL, Abe Foxman, med sterke angrep på «det kristne høyre» i USA, som han sa var ute etter å «kristne Amerika». Han malte i mørke farger hvilke utsikter det nå var for jødene i det samfunnet hvor de hittil har hatt gode tider. Omtrent samtidig beskyldte Eric Yoffie, lederen for den reform-jødiske bevegelsen i USA, «det kristne høyre» for alt fra trangsyn til gudsbespottelse. Det gikk særlig på «det kristne høyres» holdning til «homofiles rettigheter». Han sammenliknet den kristne holdningen med nazistenes forfølgelse av homoseksuelle.
Men, sier Jonathan Rosenblum, ut fra de eksemplene de liberale jødene gir, er de ultra-ortodokse jødene (haredim) også ute etter å «kristne» Amerika. I disse spørsmålene har evangeliske kristne og ultra-ortodokse jøder samme syn.
Rosenblum nevner også den sterkt negative reaksjonen fra ADL og andre på Mel Gibsons film The Passion. Mange kristne oppfattet noen av angrepene som et angrep på selve evangeliene. Angrepene var overdrevne, mener Rosenblum – han kjenner ikke til en eneste antisemittisk hendelse på grunn av filmen, i hvert fall ikke i USA.
De kristne og Israel
Evangeliske kristne er Israels mest trofaste støttespillere i USA, og de er minst 15 ganger flere enn jødene. Meningsmålinger viser at de setter Israels sikkerhet i toppen av de sakene som avgjør hvem de stemmer på. For amerikanske jøder teller saker som fri abort og homofile ekteskap ofte mer enn Israel.
De anti-israelske
Hvorfor, spør Rosenblum, angriper ikke de liberale jødene de anti-israelske kreftene i det amerikanske samfunnet: De episkopale og presbyterianske kirkene og elite-universitetene? Svaret er at disse gruppene er liberale i de sakene som også betyr mest for de liberale jødene. Fiendskap mot Israel er ikke så viktig for disse jødene.
Reform-jødene (som er den største gruppen jøder i USA) oppfatter «det kristne høyre» som grunnfjellet i det republikanske partiet, og derfor som fiender. For de er selv liberale demokrater.
Går de kristne trett?
En framtredende evangelisk leder sa at dersom de kristne stadig får høre fra representative jøder at de ødelegger USA, vil mange gå trett. Da blir det slutt på støtten til Israel.
Andre ledere fra «det kristne høyre» tok avstand fra dette og sa at de ikke ville la seg påvirke. Men angrep fra jødisk side kan nok svekke støtten på lengre sikt. De evangeliske kristnes meninger er verken så like eller så uforanderlige som mange tror, ifølge en undersøkelse.
«Indremedisin»
Slike angrep som de nevnte fra ADL er altså skadelige fordi de rammer støtten til Israel. Likevel er det logisk av Foxman å tale slik. Han lever godt av å skremme amerikanske jøder med anti-semittisme i USA. Og de ønsker å bli skremt, skriver Rosenblum. Nå skal «det kristne høyre» brukes til å skremme jødene til å øke ADLs inntekter fra de nåværende 300 millioner kroner.
Grenser for vennskap
Rosenblum har selv grenser i sitt vennskap med kristne Israel-venner. Dersom kristne bruker samarbeid til misjonsvirksomhet, er prisen for vennskapet for høy. Han ville heller ikke godta det dersom feltprester betalt av det offentlige skulle forsøke å få jødiske soldater til å konvertere til kristendommen.
Men at jødiske ledere skal demonisere Israels mest iherdige støttespillere, og utnevne dem kollektivt til den store fienden, er veldig lite klokt. Det gir dem stryk i ansvarlig lederskap, mener Rosenblum.
Relaterte artikler:
USAs støtte skyldes de kristne
Ortodoks eller reform
Reformjødedommen i USA
– Gud velsigne president Bush
