Mange i Israel legger stor vekt på denne uttalelsen. Den forteller for det første at på samme måte som de fleste jødene har Israel som sitt etniske hjemland selv om de ikke bor der selv, skal også palestinerne få et tilsvarende hjemland. Det vil kunne løse mange problemer også for dem som bor i «utlendigheten», slik det har gjort for jødene.
For det andre og viktigste forteller det at palestinerne ikke har noen større rett til å «vende tilbake» til Israel enn israelerne har til å «vende tilbake» til den palestinske staten. Palestinerne og andre arabere må oppgi det som er kjernen i konflikten: Kravet om noen «rett til å vende tilbake» til Israel. Israel er jødenes varige hjemland, og araberne må omsider godta det. Ellers kan det ikke bli fred.
Hittil har araberne nektet å godta Israel som en jødisk stat (mens deres egne stater er muslimske). I stor grad benekter de også jødisk historie og jødenes tilknytning til Israels land.
Jo oftere og jo sterkere USAs president og andre politikere gjentar det viktige synspunktet som er gjengitt innledningsvis her, jo større er muligheten for en fred som fortjener navnet. Hittil har de palestinske lederne ikke en gang begynt å forberede sitt folk på en slik løsning.
Fritt etter en lederartikkel i Jerusalem Post 12. januar 2008.
Relatert artikkel:
Med rett til landet
