Israelsk Høyesterett: – Utposten Amona må rives innen 25. desember

De jødiske innbyggere nekter å forlate hjemmene sine og sier de vil gjøre motstand.

Den israelske regjeringen har vedtatt en omstridt lov, som legaliserer flere bosetninger og utposter bygget på ulovlig land. Men loven blir ikke godkjent av Høyesterett. (Foto: Wikipedia Commons)
Den israelske regjeringen har vedtatt en omstridt lov, som legaliserer flere bosetninger og utposter bygget på ulovlig land. Men loven blir ikke godkjent av Høyesterett. (Foto: Wikipedia Commons)

Amona er en liten israelsk utpost som ble etablert i 1995 uten statlig godkjennelse på en høyde noen hundre meter øst for bosetningen Ofra på Vestbredden.

I dag bor rundt 40 familier eller 200 personer i campingvogner og mobile hus på stedet.

Israelske myndigheter, inkludert Israels Høyesterett, har slått fast at utposten ble oppført ulovlig, og at alle byggene står på land som eies av lokale palestinere.

I årene etter 1995 har denne utposten vært gjenstand for stor uenighet, intens debatt og juridisk tautrekking. Den første rettsordren om riving kom i 1997. Den ble etterfulgt av en annen ordre i 2003.

MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

Innbyggerne i Amona har nektet å følge de rettslige påleggene om å evakuere, og de har fått støtte fra enkeltpersoner fra hele Israel, men hovedsaklig fra andre bosetninger i området.

I februar 2006 ble innbyggerne og andre demonstranter som kom til Amona evakuert fra området av 10.000 israelske politimenn og soldater.

Rundt 4.000 av Amonas støttespillere deltok i en voldelig protest som resulterte i at over 300 personer ble skadet, inkludert 80 fra sikkerhetsstyrkene.

Selv om ni permanente hus ble revet under aksjonen av sikkerhetsstyrkene etter ordre fra Høyesterett, kom innbyggerne etter kort tid tilbake, og snart oppførte de nye boliger.

Mandag 14. november bestemte Israels Høyesterett at Amona må rives innen 25. desember. Dermed avviste domstolen en begjæring fra staten om å utsette evakueringen i sju måneder.

Innbyggerne i Amona vil yte motstand mot evakueringen. Det skriver Jerusalem Post.

– Vi kommer til å stå her som et forsvarsverk, erklærte talsmann for Amona, Avihai Boaron, på et krisemøte holdt mandag kveld.

– De neste dagene vil vi opprette en teltby for dem som vil hjelpe samfunnet vårt med å stå opp mot rettens vedtak, sa Boaron.

Han ba Israels statsminister Benjamin Netanyahu om å støtte en foreslått ny lov som han tror kan gjøre om på vedtaket.

– Netanyahu, det er opp til deg å redde oss eller å ofre oss, sa Boaron.

– Vedta loven og fjern sverdet som truer oss med evakuering og tvungen forflytning, fortsatte han.

Han minnet om hva som skjedde i 2006.

Dette huset i Amona ble revet i 2006 (Foto: Wikipedia Commons)
Dette huset i Amona ble revet i 2006 (Foto: Wikipedia Commons)

– Vi lar ikke Amona falle igjen, la han til.

Tamar Nizri, mor til åtte, sa hun valgte å delta på møtet i stedet for å lage middag til familien.

– Du er skipets kaptein, landets kaptein, vi trenger din hjelp til å bli her, var beskjeden hun hadde til Netanyahu.

Etter å ha bodd i Amona i 18 år vil Nizri gjerne bli i utposten og hun ønsker å oppdra barnebarna sine der.

Både Nizri og Boaron hevdet at hvis Amona blir revet, vil det samme skje med andre bosetninger .

– Motstanden her må bli så sterk at vi kan forhindre at andre bosetninger blir revet i framtiden. Det er et lovbrudd å fjerne folk fra deres hjem. Vi vil ha rettferdighet, sa Nizri.

Evakueringen av bosetningen Ganei Tal i Gaza, 2006. (Foto: IDF, flickr.com)
Bildet er fra evakueringen av bosetningen Ganei Tal i Gaza, 2006. (Illustrasjonsfoto: IDF/flickr.com)

Hun snakket også om hvor vanskelig det er å overvære at israelske soldater følger slike ordrer. Hun la til at ikke alle ordrer skulle etterfølges, og bemerket at “Hitlers soldater” også bare fulgte ordrer.

Riksadvokat Avihai Mandelblit har advart mot å vedta en lov som vil gjøre om på Høyesteretts avgjørelse.

– Knesset bør ikke vedta lover som har til hensikt å omgå rettens bestemmelser, har Mandelblit sagt.

Inngangen til utposten Amona. (Foto: Jaakov, Wikimedia Commons)
Inngangen til utposten Amona. (Foto: Jaakov, Wikimedia Commons)

Onsdag skal representantene i nasjonalforsamlingen Knesset stemme over et lovforslag, kalt Bosetningsloven, som med tilbakevirkende kraft er ment å legalisere rundt 2000 hjem i bosetninger.

Mange av dem skal – som i Amona – være bygget på privateid palestinsk land. Lovforslaget innebærer at de palestinske grunneierne vil bli tilbudt kompensasjon.

Kommentator Yossi Verter i den venstreorienterte avisen Ha’aretz mener at bosetningsloven – selv om den blir vedtatt – ikke kommer tidsnok for å redde Amona.

Han hevder også at denne saken truer koalisjonen til Benjamin Netanyahu fordi statsministeren ikke har håndtert denne saken på riktig måte.

Benjamin Netanyahu og Naftali Bennett gikk sammen i regjering i fjor. (Foto: Likud)
Benjamin Netanyahu og Naftali Bennett gikk sammen i regjering i fjor. (Foto: Likud)

– I stedet for å prøve å hjelpe bosetterne, bør Netanyahu invitere en representant for innbyggerne i Amona til et møte, og gjøre det klart at utposten skal evakueres selv om de ikke flytter frivillig. I tillegg bør den israelske statsministeren stanse avstemmingen over Bosetningsloven, fordi den kommer til å skade Israels anseelse i verden. Problemet er at Netanyahu frykter de høyreorienterte velgerne og Naftali Bennett. Derfor ønsker han ikke å gjøre noe som kan bli sett på som skadelig for bosetterne, avslutter Verter.

Geir Knutsen har bidratt til denne artikkelen.

Forrige artikkelMenighetsblad i Oslo trykket løgnkart om Israel
Neste artikkelArabiske land anklager Iran for å sponse terror
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -