Hvorfor Kerry mislyktes i å fremforhandle fred mellom Israel og PA

John Kerry i Jerusalem sammen med Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, i november i fjor. (Hentet fra Flickr)

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

Sammen med president Barack Obama forsvinner også utenriksminister John Kerry fra den topp-politiske arenaen om noen få uker. Times of Israels sjefredaktør, David Horovitz, har analysert feil og svakheter ved Kerrys diplomatiske arbeid.

Den første grunnleggende feilen Kerry gjorde, slik andre statsledere før ham har gjort, var at han trodde han kunne lykkes i løpet av kort tid. Kerry opererte med en tett og stram timeplan. Horovitz mener Kerrys tidsfrister til partene ikke var gunstig for prosessen mellom israelere og palestinere.

– Lærdommen Kerry nektet å ta innover seg, men som hans etterfølger vil være tjent med å forstå, er at du ikke kan megle fred når folk på den ene siden av forhandlingsbordet ikke så mye som anerkjenner folket på den andre siden sin rett til å eksistere, skriver sjefredaktøren.

Horovitz mener at de fleste israelere ser på det som avgjørende å bli adskilt fra palestinerne for å kunne bevare en stat som er både jødisk og demokratisk. Men i et urolig Midtøsten må israelerne få gode argumenter for å bli overbevist om at nye tilbaketrekninger vil gi sikkerhet, i stedet for økt terror.

– Vi har vært vitne til hvordan Mahmoud Abbas’ palestinske lederskap på Vestbredden oppmuntrer til fiendskap til Israel, hvordan de lyver om våre planer for Tempelplassen, og omskriver den muslimske fortellingen som tidligere anerkjente jødenes historiske tilknytning til Jerusalem. Nå står det palestinske lederskapet for en revisjonistisk trosbekjennelse som fornekter all jødisk tilknytning til den hellige byen, og dermed delegitimerer de Israels tilstedeværelse, skriver Horovitz.

Skal det bli fred, må den vokse opp nedenfra like mye som den skapes på toppen. Det er helt nødvendig å fremme utdanning, via sosiale medier, via religiøse ledere, via skoler, og via politisk ledelse. Dette vil marginalisere ekstremisme, mener Horovitz.

– Når de palestinske skolene begynner å undervise om jødenes hellige lands historie så vel som sin egen, da kan du begynne å føle optimisme for at fred kan skapes mellom partene.

Kerry, og hans president Obama, begikk det feiltrinn at de stadig undervurderte Israels sikkerhetsinteresser, skriver Horovitz.

– Gjennom flere tiår har vi tålt konvensjonell krig, strategiske angrep av selvmordsbombere, bilangrep, knivstikkinger og rakettangrep. Den eneste grunnen til at vi ikke er midt i en langt mer destruktiv terrorkrig akkurat nå er fordi Israels sikkerhetsstyrker opprettholder bevegelsesfrihet over hele Vestbredden. De har derfor vært i stand til å forhindre gjenoppbyggingen av terrornettverk, bombefabrikker og treningsanlegg som gjorde Hamas- og Fatah-celler i stand til daglig å terrorisere Israel under den andre intifadaen fra høsten 2000.

Horovitz mener Kerry arbeidet i en administrasjon som ikke utstrålte den styrke og vilje som Israel trenger fra sin viktigste allierte for å vurdere nye tilbaketrekninger.

– Obama-administrasjonen lot Hosni Mubarak falle i Egypt, og har ikke uttrykt sterk støtte til dagens egyptiske president, Abdel Fattah el-Sissi, i hans innsats for å bekjempe muslimsk ekstremisme og å oppmuntre islams religiøse ledere til å fordømme dødssekter, skriver Horovitz. Han nevner også hvordan USA ikke grep inn i borgerkrigen i Syria da Assad brukte giftgass mot sine egne innbyggere.

Horovitz understreker at Israel er avhengig av et klart og tydelig USA for å bekjempe islamsk ekstremisme.

– For at fred skal oppnås i tillit, må Israel se et sterkt, engasjert Amerika i Midtøsten, som jobber hardt for å opprettholde de friheter landet representerer. USA må jobbe sammen med Israel i kampen mot islamsk ekstremisme, skriver han.

John Kerry satte ikke et tydelig skille mellom nye boliger i bydelen Gilo i Jerusalem og en isolert utpost dypt inne på Vestbredden.

– Hvert nye planlagte hjem over 1967-grensene, enten det er i et område som Israel aldri kunne tenke seg å oppgi, eller i et område Israel ikke kan regne med å beholde hvis landet noen gang ønsker å skille seg fra palestinerne, ble rutinemessig refset av den amerikanske administrasjonen som en forbrytelse.

– Flertallet av israelerne hadde problemer med å ta kritikken fra Washington alvorlig fordi den ikke var mer differensiert. Det svekket tilliten til hele Obama-administrasjonen. Fokuset burde alltid ha vært på de avsidesliggende bosetningene, på den selvskadelige byggingen som sammenfiltrer Israel enda tettere med palestinerne, og på å redde den jødiske staten fra ideologene og deres kortsiktig drøm om et stor-Israel.



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag