Knesset vedtok omstridt bosetningslov

En halv million innbyggere i Samaria, Judea og Jordandalen fortjener å leve normale liv, mener partiet Bayit Yehudi. Kritikerne mener den nye loven stjeler privateid land fra palestinere og det er høyst sannsynlig at den blir stanset av Høyesterett.

Israels nasjonalforsamling Knesset. (Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons)
Israels nasjonalforsamling Knesset. (Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons)
 
Støtter DU det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland? Klikk her for å bli medlem av MIFF fra kun kr. 4,- per uke

Mandag ble en kontroversiell lov, som legaliserer bosetninger bygget på land eid av private palestinere, vedtatt i det israelske parlamentet Knesset med 60 mot 52 stemmer.

Alle representantene fra opposisjonen stemte imot. Benny Begin var den eneste fra den regjerende koalisjonen som stemte nei. Statsminister Benjamin Netanyahu rakk ikke å komme hjem fra et statsbesøk i Storbritannia før voteringen ble gjennomført.

Formålet med bosetningsloven, eller reguleringsloven som den egentlig heter, skal være å godkjenne eller legalisere bosetninger i Judea og Samaria som i dag regnes som ulovlige av myndighetene i Israel.

Benny Begin. (Foto: Mati Milstein, flickr)
Benny Begin. (Foto: Mati Milstein, flickr)

Ifølge organisasjonen Peace Now vil loven ha tilbakevirkende kraft, og legalisere over 50 utposter og bosetninger på Vestbredden. Flere av disse skal i dag være truet av rivningsvedtak.

Den nye loven betyr at vedtakene om riving blir satt på vent. Totalt skal det være rundt 4000 boliger i bosetningene som nå kan bli erklært som lovlige.

Her kan du lese hva den nye bosetningsloven vil bety for Israel.

Loven innebærer at Israel vil ekspropriere rundt fem kvadratkilometer med land som i dag er i bruk av israelske nybyggere. Ekspropriasjon innebærer en tvungen overtakelse av eiendom, der eksproprianten (i dette tilfellet staten Israel) betaler erstatning til den som får eiendommen sin ekspropriert.

Også i Norge er det vanlig med ekspropriasjon, i blant annet tilfeller med viktige samfunnsmessige behov, som for eksempel ved bygging av veier.

Palestinske landeiere vil få tilbud om å overta et annet landområde i bytte mot det som blir ekspropriert. Hvis de ikke ønsker det, vil de få betalt for leie av arealet på 125 prosent av markedsverdien i 20 år om gangen, med mindre en fremtidig fredsavtale innebærer fjerning av bosetningene på disse landområdene.

Det bosetningsvennlige partiet Bayit Yehudi, som har vært en av initiativtakerne til den nye loven, erklærte på søndag at det var på tide å la de israelske innbyggerne i disse bosetningene få leve normale liv.

“En halv million innbyggere i Samaria, Judea og Jordandalen fortjener å leve normale liv, akkurat som befolkningen i Kfar Saba og Tel Aviv”, skrev partiet i en pressemelding.

Selv om reguleringsloven er blitt vedtatt i Knesset, er det ikke sikkert den trår i kraft. Loven vil trolig komme opp til behandling i Israels høyesterett. Israels riksadvokat, Avichai Mandelblit, har varslet at han ikke kommer til å forsvare loven.

– Sannsynligheten for at loven blir annullert i Høyesterett, er hundre prosent, sa forsvarsminister Avigdor Lieberman i forrige uke.

Statsminister Benjamin Netanyahu skal ha ønsket å utsette avstemmingen til etter det planlagte møtet 15. februar med USAs president Donald Trump, men koalisjonspartnerne i regjeringen skal likevel ha presset frem en avstemning.

Utposten Amona ble revet i forrige uke. Nå har det israelske parlamentet vedtatt en lov for å frede andre bosetninger bygget på privat palestinsk land. (Foto: Wikipedia Commons)
Utposten Amona ble revet i forrige uke. Nå har det israelske parlamentet vedtatt en lov for å frede andre bosetninger bygget på privat palestinsk land. (Foto: Wikipedia Commons)
Forrige artikkelÅrsmøte og foredrag i MIFF Bergen: Israel – drømmepartner og terrormål
Neste artikkelStor suksess for norsk kultur i Israel
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Bjarte Bjellås ble journalist i MIFF fra 1. januar 2017. Etter journaliststudier jobbet han i Fædrelandsvennen og Vennesla Tidende.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -