Her vil bosetningsloven bli skrinlagt

Den omstridte loven har ikke noen sjanse til å bli godkjent av Høyesterett.

Israelsk høyesterett vil trolig avgjøre skjebnen til den omstridte bosetningsloven. (Foto: Wikipedia)
Israelsk høyesterett vil trolig avgjøre skjebnen til den omstridte bosetningsloven. (Foto: Wikipedia)
MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

Alle som har hørt andrestatsadvokat Roy Schondors utspill om hvorfor den nye bosetningsloven er ulovlig, kan ikke unngå å tenke at Israels juridiske miljø og regjeringen må leve på to forskjellige planeter, skriver Yonah Jeremy Bob i Jerusalem Post.

Mandag 6. februar vedtok regjeringskoalisjonen (med 60 mot 52 stemmer) en lov som legaliserer rundt 40 bosetninger og utposter på Vestbredden. Disse bosetningene har tidligere ikke vært godkjent av israelske plan- og bygningslover. Loven sier at staten skal betale erstatning for eksproprieringen av privat palestinsk land som boligene er bygget på.

Tilhengerne av loven mener den vil bidra til en normalisering av livet til israelere bosatt på Vestbredden, mens kritikerne mener den stjeler privateid land fra palestinerne. Det er varslet at loven vil bli påklaget og dermed ende opp med å bli behandlet i Høyesterett. Indikasjonene på at israelsk høyesterett vil stanse den nye loven som ulovlig i henhold til israelsk lov er overveldende. Trolig vil Høyesterett avvise loven enstemmig, eller med én person som tar dissens.

I tillegg til andrestatsadvokat Schondors har også statsadvokat Avichai Mandelblit sagt at loven politikerne har vedtatt er ulovlig, og at han ikke kommer til å forsvare den i Høyesterett. Avisen skriver at hele det juridiske miljøet i Israel stiller seg bak den juridiske ledelsen. Initativtakerne til den nye loven ønsker at staten skal annektere områdene som bosetningene er bygget på, i bytte mot erstatning.

Statsminister Benjamin Netanyahu og president Reuven Rivlin sammen med dommerne i den israelske høyesterett. (Foto: Wikipedia)
Statsminister Benjamin Netanyahu og president Reuven Rivlin sammen med dommerne i den israelske høyesterett. (Foto: Wikipedia)

Årsaken til at lovens muligheter til å overleve blir dømt nord og ned, er at det dreier seg om ekspropriering av privat palestinsk land. Retten har tidligere vært helt bastant på dette området, og ikke gitt rom for tolkninger. Høyesterett har sagt at Israels status på Vestbredden er som en “militær okkupant” og at de ikke kan ekspropriere privat palestinsk eiendom til annet enn sikkerhetsformål.

At Høyesterett anser Israel som en “militær okkupant” betyr ikke at de forkaster landets hevd på rett og historiske tilknytning til Vestbredden, men at landet må følge deres forpliktelser til sivile palestinere i henhold til den fjerde Genèvekonvensjonen (om beskyttelse av sivile i krigstid) fram til en fredsavtale er sikret og varige grenser er satt. Det er ikke bare internasjonal lov – det er også israelsk lov.

For å kunne overstyre det juridiske rammeverket må Vestbredden i så fall annekteres. Da vil det gamle rammeverket og tidligere kjennelser fra Høyesterett bli foreldet. Men uten en annektering er det få som tror at Høyesterett vil tillate at Knesset og regjeringskoalisjonen kan “velge og vrake hvilke internasjonale lover de liker, eller ikke liker”, uttaler andrestatsadvokat Schondors.
Noen israelere kommer likevel til å utfordre retten. De mener at Israel ikke okkuperer Vestbredden, siden området ble tatt i en forsvarskrig mot Jordan, som okkuperte området ulovlig etter Uavhengighetskrigen i 1948. De vil også peke på at det ikke finnes moderne bevis på eierskap til disse landområdene. Flere av registrene er gamle og stammer helt tilbake fra tiden da området lå under det Ottomanske riket.
– Når Knesset-flertallet ignorerte de juridiske advarslene, er det kanskje fordi noen av dem ivrer for anneksjon, konkluderer Jerusalem Post.
Hvis Israel velger å annektere deler av Vestbredden, vil Høyesterett bli tvunget til revurdere sine juridiske vurderinger for området.
Den israelske regjeringen har vedtatt en omstridt lov, som legaliserer flere bosetninger og utposter bygget på ulovlig land. Men loven blir ikke godkjent av Høyesterett. (Foto: Wikipedia Commons)
Den israelske regjeringen har vedtatt en omstridt lov som legaliserer flere bosetninger og utposter bygget på ulovlig land. Men loven blir neppe godkjent av Høyesterett. (Foto: Wikipedia Commons)
Forrige artikkelOrdfører Ida Maria Pinnerød (Ap) avviste boikottforslag i Bodø
Neste artikkelSeks skadet i terrorangrep i Petah Tikva
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Bjarte Bjellås ble journalist i MIFF fra 1. januar 2017. Etter journaliststudier jobbet han i Fædrelandsvennen og Vennesla Tidende.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -