Det juridiske lappeteppet på Vestbredden

Når det gjelder lov og rett på Vestbredden er bildet mer komplisert enn du tror.

Israeli Settlements av Martin Blecher. (Bokomslag)
BOKOMTALE
Tittel: Israeli Settlements, Land Politics Beyond the Geneva Convention
Forfatter: Martin Blecher
Forlag: Hamilton Books
Utgivelsesår: 2018
Antall sider: 195

Blecher er en svensk statsviter. Han har skrevet en rekke artikler om svensk-israelske forhold i israelske og svenske aviser. I 2017 utga han boken Vem säger vad?: röster för och emot tvåstatslösning mellan Israel och Palestina.

Med sin siste bok, Israeli Settlements, Land Politics Beyond the Geneva Convention, har Blecher tatt et dypdykk i den kompliserte jussen knyttet til Vestbredden. Hvordan var landlovene for området under det osmanske riket? Hvilke endringer kom med britene? Bryter Israel Geneve-konvensjonen? Jordan okkuperte Vestbredden ulovlig fra 1948 til 1967, men hvorfor fortsetter Israel å la jordanske lover gjelde i området? Disse er blant de mange spørsmålene Blecher drøfter i boken.

Martin Blecher. (Foto: Privat)

Et viktig element i zionistbevegelsens tidlige år var å knytte landeierskap til det jødiske folket, kollektivt eierskap, og ikke til individer. Resultatet er synlig i statistikker som Blecher gjengir: Bare 7 prosent av landområdene i Israel innenfor den grønne linje er eid privat, 3 prosent av jøder og 4 prosent av arabere. Resten er eid av staten, 80 prosent, og Jødisk Nasjonalfond, 13 prosent. I stedet for å eie jorden, leier israelerne jorden i perioder på 49-98 år. På Vestbredden er omkring 30 prosent klassifisert som statsjord, mens resten er uavklart/ uregistrert eller privateid. Av den privateide, registrerte jorden tilhører 95 prosent arabere og 5 prosent jøder.

MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

Den lave graden av privat eiendom er svært uvanlig i industrialiserte og demokratiske land. Men den har historiske røtter i området. Også i det osmanske riket som styrte området fra 1516 til 1917 var det veldig lav grad av privat eiendom, og kun med den nye landloven fra 1858 begynte man så smått å registrere privat eierskap. Da Israel erobret Vestbredden i 1967 var bare om lag 30 prosent av territoriet registrert. (En del av den privateide jorda både på Vestbredden og Gaza var eid av Jødisk Nasjonalfond eller andre jødiske interesser, men jødene som bodde eller drev næring der ble drept eller jaget fra området av araberne under uavhengighetskrigen i 1948.)

Også i Jerusalem er det en komplisert situasjon. I 1952 skrev Jødisk Nasjonalfond en 99 års leiekontrakt av store landområder med den gresk-ortodokse kirken. Når leieavtalen løper ut i 2051 sier kontrakten at de fulle rettigheter til området da går tilbake til kirken. Men hva skjer da med de titusenvis av beboerne i området? Dette ligger utenfor Blechers drøftning.

Men et hovedspørsmål i boken er hva som skjer med de hundretusenvis av israelerne som bor på Vestbredden? Er deres tilstedeværelse et brudd på folkeretten, eller oppfyller de tvert imot Folkeforbundets ambisjoner om tett jødisk bosetning innenfor grensene til mandatområdet? I flere kapitler drøfter Blecher dette uten å dra sterke personlige konklusjoner, men med å ta med langt flere argumenter fra israelsk side enn det som er vanlig når skandinaviske statsvitere skriver om temaet. Forfatterens uttalte ambisjon er å «vise nyansene i et komplisert bilde». Det klarer han.

PS! Første helg i november 2019 skal Blecher holde to foredrag på MIFF Forum i Oslo. Hans tema blir: Hvem eide landet og hvordan før 1948? og Hvem eier Vestbredden i 2019 og hva skjer videre?

Forrige artikkelSjekk denne utrolige oppfinnelsen
Neste artikkelDa Begin tok Carter i skole om bosetninger
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -