I mai varslet koalisjonsavtalen for Israels nye regjering at deler av Vestbredden ville kunne bli annektert etter 1. juli. «Israel må snu,» formante VG i en lederartikkel 1. juni. VG var ikke alene om å advare. Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp sa det vil bety «dødsstøtet for en tostatsløsning», og fikk korreks av MIFF. Stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt (Ap) likestilte det med sovjetisk anneksjon av de baltiske landene, og fikk korreks av MIFF. Nyhetsbyrået NTB klarte å skrive fem feil i en og samme artikkel og Stavanger Aftenblads kommentator traff ikke spikeren på hodet. Biskopene i Den norske kirke messet at anneksjon vil bære «blokkering av fredens mulighet». Fredens mulighet er blitt blokkert i hundre år av palestinsk og arabisk motvilje mot å anerkjenne Israel som en jødisk stat, repliserte MIFF.
Men også i Israel og fra Israel-vennlige kommentatorer kom det innvendinger. En anneksjon vil skape en ny 260 kilometers grense som Israel må forsvare, advarer den venstreorienterte israeleren Shaul Arieli. De mest høyreorienterte bosetterne er på linje med VG og advarer mot å innlemme 30 prosent av Judea og Samaria som en del av Trump-planen. Det er fordi bosetterne motsetter seg resten av planens innhold, som legger opp til en palestinsk stat på de andre 70 prosentene. Annektering av Vestbredden er bare en handling for egen nytelse som ikke styrker Israel som en jødisk stat, argumenterer den høyreorienterte amerikaneren og Israel-vennen Daniel Pipes.
Helt fram til begynnelsen av juli var talsmenn for den israelske regjeringen opptatt med å forsvare en ventet annektering. – Vi håper å hevde suverenitet over deler av Judea og Samaria vil vise palestinerne at et nytt århundre med avvisning er en tapende strategi, skrev Ron Dermer, Israels ambassadør i Washington. The Hague Initiative for International Co-Operation forklarte at en anneksjon av deler av Vestbredden ikke er i strid med folkeretten. Hvorfor vil Netanyahu og hans folk hevde permanent suverenitet over Jordan-dalen? Fordi amerikansk makt er på tilbakegang, Israels fiender vokser seg sterkere, landets allierte vil ikke bryte avtaler, siden de trenger Israel minst like mye som Israel trenger dem, og hvis Israel ikke beveger seg fra teori til praksis i et spørsmål av eksistensiell betydning for landets framtid, så er det ingen andre som vil gjøre det.
Noen dager ut i juli døde den offentlige samtalen om annektering ut. Barak Ravid, journalist i Ha’aretz, tror ikke saken kommer tilbake på den politiske agendaen før Israel får kontroll på det andre koronavirus-utbruddet.
– Dersom pandemien kommer under kontroll, er det sannsynlig at Netanyahu gjenoppliver saken i september, som et siste forsøk på å komme videre før november-valget i USA, skriver Ravid.
