Hvis forhandlingene kommer så langt at en realistisk fred blir innen rekkevidde, vil det bli harde forhandlinger om disse justeringene.
Et aktuelt dokument i saken er et brev fra president George W. Bush til daværende statsminister i Israel, Ariel Sharon, i april 2004. Brevet ble deretter ratifisert i Representantenes hus med stemmetallene 407-9 og i Senatet med 95-1. Der blir de israelske bosetningene på Vestbredden kalt for «nye realiteter på bakken». Det aktuelle avsnittet i brevet er slik: «I lys av nye realiteter på bakken, inkludert allerede eksisterende større israelske befolkningssentre, er det urealistisk å vente at forhandlingene om varig status vil ende med en hel og fullstendig tilbakevending til våpenhvilelinjene fra 1949.»
Dette har til nå vært den offisielle amerikanske holdningen. Det gjenstår å se om og eventuelt i hvilken grad den vil bli endret av den nye administrasjonen.
Bytte av land
Det er på tale at Israel skal gi palestinerne tilsvarende områder i Israel. Dels i tilknytning til Vestbredden, dels i tilknytning til Gaza. Dersom det skal bli en levedyktig fred, trenger særlig Gaza større arealer. Det er også tale om å gi den palestinske staten deler av Israel som både ligger nær grensen til Vestbredden og har en nesten ren arabisk befolkning.
«Rett til å vende tilbake» hindrer løsning
Men mange i Israel finner detaljerte forhandlinger lite meningsfylt så lenge palestinerne ikke vil oppgi kravet om at flyktningene fra 1948 skal ha en «rett til å vende tilbake» til sine hjemsteder som ingen andre flyktningegrupper fra den tiden har.
Hovedkilde: En artikkel av Jeff Helper på jpost.com (Jerusalem Post) 7. november 2007.
